Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Ambisjonene avgjør for eller imot kommunesammenslåing

sand-roald-tre-3714-1200x800
STOR ELLER LITEN KOMMUNE? Valget om sammenslåing eller ikke, bør bygge på langsiktige vurderinger av hva kommunen kan få utrettet innen tjenester, myndighetsutøvelse, demokrati og samfunnsutvikling framover sier seniorforsker Roald Sand, TFoU.
For de minste kommunene handler for eller imot kommunesammenslåing om ambisjoner og usikkerhet.  Ambisjonene gjelder samfunnsutviklingen og alle typer kommunale oppgaver. Usikkerheten dreier seg om hvordan det blir å være innbygger i en større kommune.
– Dette blir en «vet hva vi har, men ikke hva vi får»-situasjon, sier seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling. Men «slik vi har det» er ikke et reelt alternativ. Nå handler det om framtida.

 

 Et grunnleggende mål for kommunereformen er bedre tjenester til innbyggerne. Innbyggere i småkommuner er imidlertid veldig fornøyd med de lovpålagte basistjenestene som oppvekst, helse og omsorg pr. i dag.

– Fornøydhet med basistjenester har sammenheng med at de minste kommunene har betydelig høyere inntekter pr. innbygger enn større kommuner, sier seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).  Dette kommer blant annet av småkommunetilskuddet.

Roald Sand har i løpet av det siste året analysert livsbetingelsene til et dusin kommuner, og er en av dem som kan mest om kommunesammenslåinger for tiden.

Krevende økonomi
Hoveddelen av kommunenes inntekter bestemmes av antall innbyggere fordelt på ulike grupper. Svært mange småkommuner har opplevd nedgang i antall yngre voksne og antall barn de senere årene.  Dette har gitt nedgang i inntekter som er vanskelig å kompensere for gjennom driften. Det er vanskelig å redusere antall lærere og driftskostnader til skolebygninger like mye som nedgangen i elevtallet.

Slike omstillingsbehov er gjennomgående den viktigste årsaken til mer presset økonomi i småkommunene de siste årene.

Nye oppgaver
Samtidig må kommunene i økende grad samarbeide med nabokommunene om tjenester som barnevern, helsetjenester, plan/byggesak, intern administrasjon og de fleste nye oppgaver kommunene har fått. Kompetanse- og kapasitetskravene til disse oppgavene er blitt for store til at en liten kommune klarer å håndtere dette alene innenfor stadig strammere økonomiske rammer.

På grunn av strammere økonomi, kutt i nødvendig administrasjon, kutt og utsetting av viktige utviklingsoppgaver står man overfor et veiskille hvor reduksjon i tjenestekvaliteten må vurderes.

– Denne utviklingen ser vi både i småkommuner med store avstander mellom grendene og småkommuner med kostnadseffektiv basistjenester, sier Roald Sand.

Handlingsrommet
Det politiske handlingsrommet i en kommune avhenger av Stortinget, men også kommunens egen evne til effektiv produksjon av tjenester.

– Endringer i politiske regimer kan føre til andre prioriteringer, sier Roald Sand. Men det er få tegn i dag på at det vil komme en vesentlig styrking av små kommuners økonomi ved et eventuelt regjeringsskifte.

– Strammere økonomi kan gi en helt annen situasjon enn hva vi har sett de siste årene, sier Sand. Har man ikke råd til å gjøre noe mer enn lovpålagte oppgaver innen skole og eldreomsorg, blir det lite meningsfylt politisk arbeid fordi slike tjenester neppe vil svekkes ved en kommunesammenslåing.  Spesielt innen helse og eldreomsorg kan det snarere bli en styrking.

Kostnader ved samarbeid
Ved å samarbeide med nabokommunene, vil en ofte kunne oppnå bedre tjenester til lavere kostnad enn om man hadde produsert tjenesten alene.

– Men slike samarbeid gir imidlertid sjelden reelle kostnadsbesparelser for småkommunene, sier Sand. Større nabokommuner setter inn vesentlig mer ressurser og krever en høyere kvalitet på tjenester som f.eks. barnevern, PPT, landbruksforvaltning og næringsutvikling. Unntak fra dette er interne administrative oppgaver og legevaktsamarbeid.

Demokratiutfordringer
Regjeringen mener kommunereformen er en demokratireform fordi økende samarbeid mellom kommuner gir utfordringer for lokaldemokratiet.

– Å kjøpe eller samarbeide om tjenester fra nabokommunene er i prinsippet å gi avkall på noe av folkestyret, sier Sand. Ulike typer interkommunale samarbeid har forskjellig typer styring som i større eller mindre grad svekker den direkte folkevalgte innflytelse.

Hvor mye samarbeid og reduserte folkevalgt innflytelse man tåler, før ulempene blir større enn fordelene er det mange meninger om. Regjeringen mener grensen er nådd. Lokalpolitikere hevder ofte man kan øke samarbeidet mer.

– Dette er dagens situasjon, sier Roald Sand, det vi ser er en utvikling med økende samarbeid også innen de større basistjenestene, spesielt innen helse.  Denne utviklingen må tas på alvor når man skal gjøre seg opp en mening om det kan bli framtidig handlingsrom til meningsfull lokalpolitisk arbeid i småkommunene. Blir handlingsrommet lite, vil det både gå utover nødvendig utviklingsarbeid og gi politisk avmakt.

Framtidig utvikling
Ressurser til utviklingsarbeid er nødvendig for å få til god tjenestekvalitet og god samfunnsutvikling. Her er det vanskelig å komme utenom at større kommuner har bedre tjenester og støtte til utviklingsarbeid enn småkommuner.

– Blant de som ser dette tydelig er næringslivet, sier Sand.  De mange intervju vi har gjennomført, viser at det store flertall av administrative ledere i småkommunene innser at småkommuner ikke får til det samme tjenestetilbud som større kommuner.

Framtiden for småkommuner ser ut til å bli preget av det blir vanskelig å drive med utviklingsarbeid som kan gi tjenester av samme kvalitet som andre kommuner, og det kan bli vanskelig for kommunen å bidra med finansiering av tiltak for arbeidsplasser og bolyst i grender og tettsteder.

Er frivillighet løsningen?
Innen grendeutvikling kan mye bli bedre ved å mobilisere innbyggerne frivillig innsats. Men det er fortsatt nødvendig med økonomiske bidrag fra kommunen for å få realisert konkrete samfunnsutviklingstiltak som flere boligtomter, leiligheter i bygdesentra, bredbånd, gangveier, hus og anlegg for frivillige lag/foreninger, tilrettelegging for fritidsaktiviteter ved sjø og i utmark osv.

– Hvis det meste av lokalsamfunnsutvikling blir overlatt ildsjeler og frivilligheten, blir lokalsamfunnet svært sårbart, sier Sand. Utviklingen vi ser i dag kan tyde på at det vil bli større kommuner som vil få best økonomi til å følge opp med finansielle bidrag til lokalsamfunnsutviklingen, også når vi tar hensyn til innbyggertall.

Selvstendighet eller sammenslåing?
Valget om sammenslåing eller ikke, bør bygge på langsiktige vurderinger av hva kommunen kan få utrettet innen tjenester, myndighetsutøvelse, demokrati og samfunnsutvikling framover.

Veivalget handler om en selvstendighetsvei hvor det trolig blir noe lavere tjenestekvalitet i småkommuner enn i større kommuner, men med lokaldemokratisk kontroll over lovpålagte basistjenester. Eller en sammenslåingsvei hvor det er større mulighet til å holde tritt med storsamfunnsutviklingen, men større risiko fordi man gir fra seg lokalpolitisk kontroll.

– Har man høye ambisjoner for tjenestekvalitet og samfunnsutvikling, taler dette for en storkommune med nødvendige muskler, sier Sand. Er man fornøyd med noe lavere tjenestekvalitet og færre muligheter for vekst, taler dette for å fortsatt være en småkommune.

Er risikoen for negativ lokal samfunnsutvikling ved en sammenslåing for stor store avstander og frykt for mindre satsing på grendene i framtida, kan også dette trekke i retning av å fortsatt være en småkommune.  Dette må imidlertid sammenstilles med hvordan det kan bli i en småkommune med økende samarbeid, presset økonomi og små muligheter til å gjøre noe annet enn å følge opp lovpålagte tjenester.

Kunnskap gjør klok
Mange kommuner begynner nå å ha klart et kunnskapsgrunnlag for vurderinger av selvstendighetsalternativet mot et sammenslåingsalternativ. Nå skal folk høres om sin mening i mai, Stortinget skal vedta inntektssystem for kommunene først på juni og kommunestyrene bestemme seg i løpet av juni.

–  Sammenlignet med f.eks. tiden det tar å vurdere investering i en ny barnehage, er dette svært kort tid til vurderinger av en så komplisert sak som kommunesammenslåing, sier Sand. Det er bare å håpe at flest mulig benytter tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og bestemmer seg ut fra hva som vurderes til å være den beste løsningen for innbyggerne i framtida.

 

 

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter