Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Åpne barnehager en rekrutteringsarena?

haugset-anne-sigrid-1416-1200x800
Anne Sigrid Haugset har brukt data fra et utredningsprosjekt som basis for en forskningsartikkel om åpne barnehager og rekruttering til ordinær barnehage.
Det finnes nesten 200 åpne barnehager i Norge, der barn og voksne deltar sammen og uten å bli tildelt fast plass. En av forventningene de åpne barnehagene møter fra offentlige myndigheter er at de skal bidra til å rekruttere barn til ordinær barnehage. Anne Sigrid Haugset i Trøndelag Forskning og Utvikling tar opp dette temaet i en nylig publisert artikkel.
– Samtidig er barnehagen frivillig, og åpne barnehager skal også respektere foreldres rett til å velge. Det er en balansegang, sier Haugset.

 

Anne Sigrid Haugset drøfter i artikkelen hvordan åpne barnehager håndterer forventningen om at de skal bidra til rekruttering til ordinær barnehage.

Språkbakgrunn som markør

– Det er ikke nødvendigvis så lett for ansatte i åpne barnehager å både skulle bidra til å rekruttere til barnehageplass, og samtidig ha respekt for og støtte foreldrene i valget sitt. Vi vet at spesielt barn med en annen språkbakgrunn enn norsk har mange fordeler av å gå i barnehage, og funnene tyder på at språket brukes som en markør for hvem man skal prøve å rekruttere, sier Haugset.

Datamaterialet som artikkelen til Haugset bygger på er resultat av en utredningsprosjekt som Trøndelag Forskning og Utvikling og Dronning Mauds Minne Høgskolen gjorde for Utdanningsdirektoratet for to år siden. Dette var en bred kartlegging av organisering, bruk og betydning av den åpne barnehagen.

Tvetydig familiepolitikk

Anne Sigrid Haugset fattet spesiell interesse for myndighetenes forventninger til at åpne barnehager skal være en rekrutteringsarena for ordinær barnehage. Hun kobler dette til at norsk familiepolitikk er litt tvetydig:

– Rett til sterkt subsidiert barnehageplass fra barna er 1-2 år gamle oppmuntrer småbarnsforeldre til å være yrkesaktive, mens en raus permisjonsordning og mulighet for kontantstøtte også støtter opp under hjemmebasert omsorg. Barnehagen er frivillig, helt fram til skolestart. Samtidig er man bekymret for at enkelte grupper av barn får en dårligere start på utdanningskarrieren sin fordi de ikke er i barnehagen, sier Haugset.

Mest rekruttering i kommunale barnehager

Haugset viser i artikkelen hvordan kommunale åpne barnehager er mer opptatt av å være en rekrutteringsarena enn menighetsbarnehager. De har også flere aktiviteter som er rettet mot å la brukerne bli kjent med barnehagen som institusjon, og mot rekruttering. Jo flere barn og foreldre med annen språklig bakgrunn enn norsk som bruker barnehagen, jo mer tro har styreren på at barnehagen bidrar til rekruttering.

– Styrerne ser ut til å mene at det er viktigst å rekruttere barn med annet førstespråk enn norsk til barnehageplass, og at en viktig oppgave overfor disse er å ufarliggjøre og vise fram norsk barnehage. De er mer tilbøyelig til å støtte norske familier i valget sitt av hjemmebarndom framfor barnehage, i alle fall når barna er helt små, sier Haugset.

Kan bli stereotypisk

Forskeren understreker at denne strategien kan være fornuftig i mange tilfeller, men at en samtidig må passe seg for ikke å befeste stereotypier om familier av ulik språklig bakgrunn.

Artikkelen ble forrige uke publisert i en spesialutgave av Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, i kjølvannet av konferansen FoU i praksis i Trondheim i april i fjor. I alt ble det presentert 92 utkast til artikler på denne konferansen. 32 av utkastene ble ferdigstilt og sendt inn til vurdering, hvorav 9 nå er publisert i tidsskriftet.

Referanse:

Haugset, Anne Sigrid. 2016. Åpne barnehager som rekrutteringsarena for ordinær barnehage. I Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, vol. 2, nr 1 (2016): FoU i praksis.

Share on Facebook2Google+0Tweet about this on Twitter