10. juni 1985 begynte Jon Olav Veie i Trøndelag Forskning og Utvikling – eller Nord-Trøndelagsforskning som det hette da. Riktig nok som sommervikar, men noen måneder senere ble han fast ansatt, og siden har han vært en del av mannskapet på «Forskninga».
- Jeg brukte sommeren 1985 på å digitalisere veinettet i Midt-Norge på oppdrag fra Norske Skog, sier seniorrådgiver Veie, og minnes mange og lange timer i kartrommet på Fylkeskartkontoret.
Fra prosjekthotell til forskningsinstitutt
De første årene var Nord-Trøndelagsforskning et slags prosjekthotell, som tilbød kontor og fagmiljø til personer som hadde tidsavgrensede utredningsoppgaver i ulike sammenhenger.
- Jeg var sannsynligvis den første fagansatte uten direkte prosjekttilknytning da jeg ble ansatt, minnes Veie.
Og prosjekter har det blitt mange av i årenes løp. Spennet har vært stort og fagområdene mange. Men etter hvert har det blitt en viss spesialisering innen landbruk, som er landbruksøkonomen og bonden Veies hjemmebane.
Bedre kvalitetssikring
- Det er blitt en helt annet kvalitetssikring av arbeidet i løpet av de siste tiårene, sier Veie. I dag legger vi mye mer vekt på faglig foranking og hvordan vi gjør arbeidet. Når jeg blar i gamle rapporter er det kort mellom innledningen og resultatene. Om ikke oppdragsgiver alltid er like interessert i arbeidsmåten, er den viktig for å vurdere gyldigheten av resultatene.
Mer styring
- Økonomi var ikke et tema som ansatte i forskninga beskjeftiget seg med på 1980-tallet. Men så har det vært en økonomisk berg-og-dal-bane også da, sier Veie. Jeg var selv med og utviklet vårt første timeregistreringssystem og likviditetsstyring for instituttet først på 1990-tallet. Økonomistyringen har bare blitt bedre og bedre med årene. Det er nødvendig, for økt konkurranse og kortere tidsfrister har gjort oppdragene strammere med årene.
- Det er en helt ny problemstiling det at vi drøfter hva vi skal bruke overskuddet til, ler Veie, og henspeiler på de siste årenesdriftsresultater.
Annen formidling
- I dag skriver vi mindre i rapports form, og kunnskapsutviklingen og kunnskapsoverføringen skjer i direkte samarbeid med oppdragsgiver. Før var rapporten på mange måter målet. I dag er kunnskapen og bruken av kunnskapen viktigst, spesielt i de næringsrettede prosjektene, sier Veie. Selvsagt dokumenterer vi det vi gjør i dag også, men formidlingen av resultatene er mer i fokus.
De neste 25
Veie tenker lenge når det blir spørsmål om framtida.
- Det er åpenbart at forskning har en framtid. Aldri har fokuset på innovasjon, nyskaping og kunnskap vært større, sier han. Og viljen til å kjøpe forskning blir tydeligvis også større og større.
- Samtidig vil kravene til forskerne bare øke. Flere tar høgere utdanning og det å stå faglig støtt i forhold til det man lager vil bli et avgjørende konkurransefortrinn framover. Samtidig vil evnen til å se praktisk bruk av kunnskap bli et viktig fortrinn.
Skriv ut artikkel
Tips en venn
Kontakt oss