Seminaret ”Food Supplements in Health and Disease” ble holdt ved Tuzla Summer University i uke 27. Deltakerne var i første rekke matteknologer, leger og farmasøyter fra Bosnia, og tema for foredragene kretset rundt hvordan ulike typer mat påvirker kroppen vår i forskjellige situasjoner.
Lokal mat i Trøndelag
Seniorforsker Margrete Haugum, som leder VRI Trøndelags innsatsområde for verdikjeden rundt mat, snakket om rammebetingelsene for lokalprodusert mat i Trøndelag.
Deltakerne på den bosniske konferansen fikk høre om strukturendringer i land- og havbruk, stadig større produksjonsenheter og billig, standardisert mat i matvarekjedene. Nordmenn bruker i overkant av 10 prosent av lønna si på mat.
Flest lavprisbutikker
Norge er et av de landene i verden som størst andel lavprisbutikker, og fire matvarekjeder dominerer 99 prosent av dagligvaremarkedet. Samtidig består markedet av fem millioner mennesker med ulike smaker og forventninger.
Det finnes kunder som vil ha spesialiteter, og det finnes produsenter som lager eksklusiv, håndlaget mat og tradisjonsmat.
Må finne alternative kanaler
- Matvarekjedene i Norge er godt organisert, fokuserer på lav pris og leverer standardiserte varer i store volum. Mange lokale matprodusenter er nødt til å finne alternative veger til markedet, som Bondens marked, Internett, gårdsbutikker og avtaler med lokale restauranter, sa Haugum.
Haugum pekte på de rike mattradisjonene som finnes i Midt-Norge, og på at småskala matprodusenter forsøker å skape andre kanaler der mat inngår i et større tilbud sammen med kultur, turisme og helse.
Skeptisk til rakfisk
Haugum holdt foredraget sitt på engelsk, og en tolk oversatte det hun sa til bosnisk undervegs. Det var ikke helt enkelt, når det delvis var snakk om spesialuttrykk og lokale, tradisjonelle matvarer.
- Da jeg viste bilder av rakfisk som et eksempel på tradisjonsmat, fikk bosnierne problemer med å forstå hva jeg mente. Og da de forsto det, var de skeptiske, smiler Haugum.