Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Diversifisering – hva er det?

BESLEKTET MANGFOLD:- Nærstående eller relaterte kompetanseområde beslektet (nærstående/relatert) gir det bedre lærings- og utviklingseffekter, sier forsker Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling.
I rapporten Kunnskapsgrunnlag for verdiskaping i Trøndelag anbefales diversifisering som en strategi for å utvikle Trøndelag. Men hva betyr det egentlig.
– Innen regional utvikling handler diversifiserieng om å få opp nye produkt- og næringsområder slik at man får flere føtter å stå på, sier forsker Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Spesialisering og diversifisering er ulike måter å utvikle bedrifter, bransjer og regioner på. Det gjelder uansett om utviklingen – innovasjonen – har omstilling eller vekst som mål.

Spesialisering er å avgrense seg og å bli godt på et begrenset eller spisset område. Diversifisering har noe med mangfold, variasjon og å utvidet fokuset, og innrette seg mot nye områder og muligheter.

Innenfor landbruk er det å produsere lokal mat i kombinasjon med reiselivs et eksempel å diversifisering.

Ja takk begge deler

Det store spørsmålet er hva: hva skal man skal satse på. Innen regional utvikling og innovasjonspolitikk har perspektivet smart spesialisering blitt lansert som en måte å finne potente utviklingsområder. Det innebærer å satse på områder hvor man er god (har styrker) og spre (diversifisere) styrkene på tvers av bransjer og kunnskapsfelt. Gjerne spredd på områder om er beslektet eller komplementære – såkalt beslektet mangfold eller diversifisering.

– Beslektet diversifisering (mangfold) handler om at variasjon i kompetanse gir utviklingsmuligheter, sier Carlsson. Men er avstand mellom kompetansene for stor kan det være krevede å lære på tvers. Er kompetanseområde beslektet (nærstående/relatert) gir det bedre lærings- og utviklingseffekter.

Med andre ord er diversifisering inn regional utvikling å spre styrken til områder hvor man i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg dem. Dette betyr at å dele, spre og koble kunnskaper innen og mellom sektorer og næringer i regionen blir viktig for å skape nye utviklingsspor og markeder.

Handler om å gjøre

Innovasjonspolitikk er å få til utvikling. For det første må man bevisstgjøre seg på styrkene, for deretter å gjøre det. Det offentlige skal stimulere det som ikke skjer av seg selv (markedssvikt), mens næringslivet må se forretningsmuligheter, ta tak i mulighetene og gjøre utviklingsjobben.

Historisk har vi hatt flere utviklingstrinn innen offentlig innovasjonspolitikk. På 1960-tallet var oppskrifta å stimulere til forskning og teknologiutvikling. På 1990-tallet dreid pendelen mer i retning av å stimulere til samarbeid og læring av hverandre ved å stimulere nettverk og klynger. Nå for tiden snakker man om at innovasjonspolitikken må ta utgangspunkt i de store samfunnsutfordringer

Mer bevisst samhandling

– Diversifisering innen komplementære områder basert på forutgående analyser av hvor man er god, er en politikk som stimulere til mer bevisst fokus på hvilke områder man samhandler på, sier Carlsson. I dette ligger også muligheter for å påvirke spillereglene og påvirke retningen av utviklingen hvis man for eksempel ønsker «et grønt skifte», økt globalisering eller mer digitalisering.

– Analyse våre viser at styrkeområdene i Trøndelag er knyttet til landbruk i vid betydning og teknologiforskning, sier Carlsson.

Flere parallelle politikker?

Samtidig ser vi at det er stor variasjon innenfor Trøndelagsområdet når det gjelder vekstevne. Derfor kan det være nødvendig å ha flere politikker samtidig. Både å stimulere samarbeid der det mest sannsynlig er samspillspotensialer, men også å øke næringslivets absorberingskapasitet – bli mer i stand til å tenke utvikling – på de områder hvor det er mindre vekstpotensial i dag.

– Konkret innebærer det å mobilisere til samhandling, gjerne om (internasjonal) forskning, og stimulere utdanningsnivået i bedriftene, sier Carlsson.

Det finnes få lettvinte og kortsiktige løsninger her, det handler om langsiktig satsninger og prioriteringer. Med utgangspunkt i landbruket har man for eksempel naturressurser, kompetanse og et verdiskapingspotensial. Koblet med forskningsstyrken i regionen og andre sektorer er det muligheter for satsinger i mellomrommet spesialisering og diversifisering for eksempel på fellesprosjekter rundt opplevelsesbasert turisme, blå-grønne verdikjeder og energifeltet.

Share on Facebook3Google+0Tweet about this on Twitter