Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Forhandling trumfet relasjoner i helsereformen?

ARTIKKEL: Hanne Hestvik Kleiven (sammen med Marit Solbjør og Birgitte Ljunggren) har skrevet en artikkel som hvordan helseforetak og kommuner løste utfordringer med Samhandlingsreformen i fellesskap.
ARTIKKEL: Hanne Hestvik Kleiven (sammen med Marit Solbjør og Birgitte Ljunggren) har skrevet en artikkel som hvordan helseforetak og kommuner løste utfordringer med Samhandlingsreformen i fellesskap.
I samhandlingsreformen fikk kommuner og helseforetak i oppgave å utforme og forhandle om sine egne samarbeidsavtaler, som skulle styre både økonomiske forhold og det operative samarbeidet dem imellom. Forskere fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har sett på hvordan denne prosessen gikk i fire ulike regioner.
– Det er en innebygd spenning mellom det å forhandle, skrive kontrakt og sikre sine egne interesser, og det å bygge opp gode, tillitsfulle relasjoner og få til godt samarbeid, sier Birgitte Ljunggren.

 

Birgitte Ljunggren, Hanne Hestvik Kleiven og Marit Solbjør deltok i evaluering av samhandlingsreformen gjennom forskningsprosjektet SPIS. Funnene i forskningen presenteres nå i vitenskapelige tidsskrifter.

I en artikkel i Nordiske organisasjonsstudier beskriver de tre forskerne hvordan kommuner og helseforetak organiserte seg som såkalte oppdragsnettverk for å løse oppgaver i fellesskap. Det som kjennetegner et oppdragsnettverk er at en tredjepart, her Helse- og omsorgsdepartementet, har pålagt selvstendige enheter som kommuner og helseforetak å samarbeide for å løse kollektive oppgaver.

Både interessekonflikter og felles verdier

– I utgangspunktet er det en del interessekonflikter og ulikheter i makt mellom kommuner og helseforetak. Likevel har de flere felles kjerneverdier, som det å tilby faglig gode tjenester som er relativt like uavhengig av bosted. Mot dette bakteppet påla reformen dem å forhandle seg fram til samarbeidsavtaler som likeverdige parter, sier Birgitte Ljunggren.

Forskerne har gått grundig inn i fire samarbeidskonstellasjoner mellom helseforetak og grupper av kommuner, og de har intervjuet ledere og ansatte hos begge parter. I tillegg har de også snakket med representanter for brukerne av helsetjenestene.

Tvetydig oppdrag

Oppdraget som ble gitt fra Staten var ifølge forskerne tvetydig: Kommuner og helseforetak skulle føre juridisk bindende kontraktsforhandlinger der begge parter hadde ansvar for å passe på sine egne interesser, samtidig som en også ønsket å fremme relasjonsbygging, likeverdighet og godt samarbeid.

– Vi så at det kontraktsmessige og juridiske ofte trumfet det relasjonelle fordi det sto økonomiske ressurser verdier på spill for både kommuner og helseforetak. Dess bedre partene kjente hverandre fra tidligere samarbeidsrelasjoner, jo mer tillit hadde de til hverandre. Dette  påvirket igjen forhandlingsprosessen, sier Hanne Hestvik kleiven.

Tillit ga fokus på relasjoner

Nettverkene der en hadde god tillit til hverandre fikk til de beste samarbeidsrelasjonene, og la også best til rette for brukermedvirkning. Nettverk med lav tillit la derimot mer vekt på forhandlinger.

Mens helseforetak og sykehus har en faglig autoritet som spesialister på medisin, helse og behandling, sto kommunene fram som mer profesjonelle forvaltningsorganisasjoner. Dette ga dem et fortrinn i forhandlingene. Kommunene håndplukket også spesielt kompetente ansatte til å delta i forhandlingsprosessen.

– Kommunene må se helheten på en helt annen måte enn helseforetakene, og de skal også ivareta det demokratiske aspektet. Vi så at kommunene gjerne valgte representanter som hadde god forståelse for nettopp dette til å representere dem, sier forskerne Kleiven, Solbjør og Ljunggren.

Referanse

Ljunggren, Birgitte, Hanne Hestvik Kleiven og Marit Solbjør. 2015. Strukturering av oppdragsnettverk – om samhandlingsreformens avtaleprosesser. I Nordiske organisasjonsstudier, vol 2015/3.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter