Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

God, men sårbar treningskontaktordning

TRENINGKONTAKT: Lisa Ekmann og Gunnar Nossum har evaluert ordningen med treningskontakt for mennesker mer rusutfordringereller psykiske plager.
TRENINGKONTAKT: Lisa Ekmann og Gunnar Nossum har evaluert ordningen med treningskontakt for mennesker mer rusutfordringereller psykiske plager.
Verdal, Steinkjer og Levanger kommuner har kommet lengst med treningskontaktordning for personer med rusutfordringer eller psykiske lidelser. Treningskontakten skal bidra til at de blir mer fysisk aktive og får en bedre helse. Treningskontaktordningen fungerer godt for mange brukere, men er sårbar og personavhengig. Dette viser en evaluering som Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har gjennomført for Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

 

Lisa Ekmann og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag. Treningskontakten er en støttekontakt som er kurset i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med rusmiddelproblemer eller psykiske plager.

Hjelp til å bli fysisk aktiv

– Vi vet at det å være fysisk aktiv kan gi disse menneskene en bedre helse, men det er ikke alle som greier å sette i gang med trening på egen hånd. Treningskontakten skal støtte dem i dette i en periode, og hjelpe dem til å finne treningsformer og trimtilbud som passer for dem, sier Gunnar Nossum.

9 nordtrønderske kommuner har eller er i ferd med å etablere treningskontakter som en del av tilbudet sitt siden 2010. Steinkjer, Verdal og Levanger er de som har mest erfaring med ordningen. Forskerne fra TFoU har sett på hvordan ordningen er organisert og hvordan den tilbys og gjennomføres i disse tre kommunene.

– Vi finner at det å organisere støttekontakt- og treningskontaktordningen sammen er positivt, fordi noen brukere kan ha behov for å flyttes mellom disse to litt ulike ordningene. Mens støttekontakt er en mer varig ordning, skal treningskontakten inn bare i en periode for å hjelpe brukeren til å få gode treningsvaner, sier Ekmann.

Godt tiltak også for andre grupper

Nossum og Ekmann peker på at treningskontaktordningen har en viktig funksjon, og at informanter i kommunene mener den bidrar til bedre livskvalitet for en stor gruppe av brukerne. I flere kommuner ønsker en å prøve den ut også for andre grupper, som personer med overvekt og diabetes og ungdom som ikke deltar i gymtimene på videregående skole.

Men ordningen er også sårbar for flere forhold: Ofte er enkeltpersoners engasjement en viktig suksessfaktor, og kommunene bruker små ressurser til oppfølging av ordningen. Utskifting av personell, lite hensiktsmessig organisering og stram økonomi kan gjøre arbeidet vanskelig. Dårlig eller for lite samarbeid mellom de som skal hjelpe brukeren kan også true ordningen.

God oppfølging viktig

– God oppfølging er veldig viktig.  Det som skal følges opp er om brukeren når målene han eller hun har satt for treningen, og treningskontakten må få veiledning fra en person med innsikt i rehabiliteringsarbeid. Det er veldig viktig å ha et godt, faglig system rundt de frivillige som er treningskontakter, sier Lisa Ekmann.

Andre ting forskerne peker på som suksesskriterier er god forankring både politisk og i kommunens budsjett og det å sørge for at brukeren får færrest mulig personer i helsevesenet å forholde seg til.

Referanse:

Ekmann, Lisa og Gunnar Nossum. 2015. Evaluering av treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag. TFoU-rapport 2015:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter