Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Gode resultater av skoleeierprogrammet

SKOLEEIERPROGRAM: Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert Program for barnehagemyndighet og skoleeier i Nord-Trøndelag. På bildet er Anne Sigrid Haugset og Roald Lysø. Niels Arvid Sletterød var også sentral i evalueringen.
SKOLEEIERPROGRAM: Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert Program for barnehagemyndighet og skoleeier i Nord-Trøndelag. På bildet er Anne Sigrid Haugset og Roald Lysø. Niels Arvid Sletterød var også sentral i evalueringen.
Utviklingsprogrammet for barnehagemyndighet og skoleeier i Nord-Trøndelag har bidratt til endringer i arbeidsformer, ambisjonsnivå og planer for skole og barnehage i mange av de nordtrønderske kommunene. Variasjonen mellom de nordtrønderske kommunene er imidlertid stor. Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert gjennomføring og effekter av programmet.
– Programmet har vært til stor nytte for de fleste kommunene, mens andre har hatt utfordringer som har gjort det vanskelig å nå målene for programmet, sier Niels Arvid Sletterød.

 

Samtlige nordtrønderske kommuner deltok da Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviterte til utviklingsprogrammet Den gode barnehagemyndighet og skoleeier i 2014. Programmet bestod av samlinger, hjemmelekse i form av arbeidsbøker mellom samlingene, utviklingsprosjekter i egen kommune og mulighet for veiledning mellom samlingene.

Målet med programmet var blant annet å generelt flytte skole og oppvekst høyere opp på agendaen politisk, og legge til rette for mer aktiv pedagogisk ledelse ved skoler og barnehager. Det var en forutsetning at både ordfører, rådmann og oppvekstsjef skulle delta aktivt i programmet.

Noen har lyktes godt

Prosjekter i egen kommune, der en gjorde bruk av fagstoffet fra samlingene, skulle sørge for utvikling og endring i hver enkelt kommune. Dette har vært vellykketi mange kommuner.

– Noen kommuner har stått overfor andre utfordringer, som ikke kan løses gjennom å delta i et slikt program. De var ikke modne eller motiverte for programmet slik det ble gjennomført. Det vil alltid være en utfordring å ta hensyn til ulikhetene når det lages felles opplegg for alle kommunene i et fylke, sier Roald Lysø, Anne Sigrid Haugset og Niels Arvid Sletterød som har evaluert programmet.

Trenger legitimitet for å lede arbeidet

I enkelte kommuner har en valgt å la en ansatt i stabsfunksjon som ikke hører til kommunens toppledelse koordinere arbeidet med programmet. Dette kan gi utfordringer med å få samlet prosjektgruppa, fordi koordinatoren ikke har noen legitimitet til å kreve at det settes av tid til f. eks arbeidsmøter.

– Det er selvsagt toppledelsens rolle å sørge for at koordinatoren har tilstrekkelig legitimitet og støtte for å få gjennomført oppgavene sine, understreker Niels Arvid Sletterød.

Deltakerne selv gir samlingene og opplegget rundt den gode barnehagemyndighet og skoleeier godt skussmål. Flertallet mener at de faglige innspillene har vært til nytte. Programmet har ført til at de tydeligere ser handlingsrommet de har som skoleeiere, at de er mer motivert for utviklings- og endringsarbeid og at de i større grad prioriterer hvilke områder de vil endre og forbedre.

God oppfølging – som bør fortsette

Oppfølgingen som daglig leder i Oppvekstprogrammet har gitt kommunene mellom samlingene er opplevd som god. Sletterød og Lysø anbefaler oppvekstprogrammet  å følge opp de kommunene som ikke greide å sette programmet om til endring og utvikling i egen organisasjon.

– Selv om programmet er ferdig, er det å løfte kommunene til å bli bedre skoleeiere og barnehagemyndighet en kontinuerlig oppgave for Oppvekstprogrammet, sier Sletterød.

Referanse:

Sletterød, Niels Arvid, Roald Lysø og Anne Sigrid Haugset. 2015. Den gode skoleeier og barnehagemyndighet. Evaluering av programmet i Nord-Trøndelag. TFoU-rapport 2015:17. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter