Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Idrettsanlegg og folkehelse

Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
– Utfordringene til idrettsanleggene i et folkehelseperspektiv er å utnytte eventuell ledig kapasitet og nå flere målgrupper, sier Gunnar Nossum, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Helse for folk flest er en lovpålagt målsetting for myndigheten. Er offentlige penger til aktivitetsanlegg lurt i et folkehelseperspektiv?
– Ja, men det er veldig avhengig av hvem man vil nå og hvordan det gjøres, sier Gunnar Nossum, Trøndelag Forskning og Utvikling. Det må kanskje tenkes annerledes for å nå de inaktive.

 

Ulike typer anlegg for fysiske aktivitet har ulike karakteristika når det gjelder folkehelseeffekter. Idrettsanleggene når mange i målgruppe barn og unge. Treningssentrene når primært voksne som ønsker å mosjonere og friluftslivsanlegg er den viktigste arenaen for fysisk aktivitet for folk flest.

Funnene over kommer fra en utredning om og i hvilken grad offentlig støtte til ulike typer idretts- og aktivitetsanlegg er lurt i et folkehelseperspektiv gjort av Trøndelag Forsking og Utvikling for Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Folkehelse er en lovpålagt oppgave for myndighetene om å bidra til en samfunnsutvikling som fremme helse for folk flest.

Inaktivite og ungdom

– Utfordringen når det gjelder fysisk aktivitet og folkehelse er å nå de riktige og viktige gruppene, sier prosjektleder Gunnar Nossum, Trøndelag Forsking og Utvikling. Det er som regel bedre i et folkehelseperspektiv å gå fra ingen aktivitet til litt aktivitet, enn å gå fra noe aktivitet til mye aktivitet.

Idrettsanleggene kommer i og for seg godt ut som en følge av at de når mange barn og unge med sin tradisjonelle bruk. Barn og unge er en viktige målgruppe ut fra å tenke forebyggende og legge grunnlaget for aktivitet senere i livet.

Friluftsliv viktigst

– Treningssentrene når heller ikke «alle», delvis på grunn av at det koster å bruke dem. Men treningssentrene når andre grupper enn de tradisjonelle idrettsanleggene, sier Nossum. De er viktige tillegg til idrettsanleggene i og med at de når grupper som søker fysisk aktivitet ut fra formål som helse og velvære, og i stor grad har lavterskeltilbud når det gjelder krav til forkunnskaper og ferdigheter.

– Friluftsliv er den viktigste aktivitetsarenaen for folk flest, sier Nossum. Tilrettelegging av løyper og områder er selvsagt viktig, men det mest kritisk er at bruken primært er egenorganisert, og egnemotivert aktivitet. Derfor blir motivasjon et stikkord her for økt aktivitet og folkehelse.

Hva kan gjøres?

Potensielle tiltak for å øke folkehelseeffektene av anlegg er:

  • Styrkning av vertskapsrollen og øke fleksibiliteten for idrettsanleggene. Mer fleksible bestillingssystemer, mer samhandling med omgivelsen og mer utvikling av tjenester for potensielle brukergrupper (lære av treningssentrene).
  • Utvikle ordninger som gir prioriterte målgrupper tilgang til aktivitetssentre. Her er mye på gang i form av folkehelsekoordinatorer, frisklivssentraler etc.
  • Se mer på hva som styrker motivasjonen til økt fysisk aktivitet spesielt for de som er fysisk inaktive, ungdom som blir mindre aktiv eller har et lavt aktivitetsnivå.
  • Utvikle automatiserte registrerings- og målemetoder for aktivitet med motiverende tilleggstjenester for de som blir «målt».

Forprosjektet bygger på intervju med ledere for Dampsaga Bad og Gym, Steinkjerhallen og Stjørdalshallen og undersøkelse av aktiviteten i friluftsområdet Oftenåsen i Steinkjer.

Kilde

Nossum, G. & M. Stene (2015). Blir folk friskere av offentlige bevilgninger. Forprosjektstudie. TFoU-rapport 2015:9. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter