Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Immateriell kulturarv er innovasjon

MÅ TENKE NYTT: Immaterielt kulturvern er innovasjon og krever nytenking, sier seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Hvordan ta vare på immateriell kultur var tema på et seminar under Hilmarfestivalen 2017. Å sikre levedyktighet gjennom bruk er mantraet, men å få det til er vanskelig.
– Nytte er stikkordet, sa Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, da han innlede til paneldebatt. Å gjøre immaterielle verdier og kunnskapsformer nyttig krever innovasjonstenking.

 

Det er ti år siden Norge ratifiserte Unescos konvensjon om vern av immateriell kulturarv, men man strever fortsatt med å finne «grepet», sa Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, da han innledet til diskusjon nylig. Stene har utredet mulighetene for å etablere et senter for immateriell kulturarv i Midt-Norge for Stiftelsen Hilmar Alexandersen.

Immateriell kulturarv er et nytt begrep og et vanskelig begrep. For det første omfatter det usynlige ting som kunnskap og ferdigheter, og i mange tilfeller er de av det hverdagslige slaget som vi bare kan, eller kanskje mer korrekt, kunne. Mest innlysende er kanskje tradisjonelle handverk, men også muntlige fortellinger, utøvende kunst, skikker og naturpraksis omfattes av begrepet.

Handverk som kunnskapsform

– I dag lærer ungdom mye vitenskap, og lite kunnskap: de vet mye, men kan lite, sa Jon Bojer Godal, for å illustrer forskjellen mellom intellektuelle dyktigheten og kroppslige kompetansen som handverk er. Godal er en nestor innen tradisjonelt båt- og bygningshandverk.

HANDVERKS-NESTOR: Jon Bojer Godal.

– Skal man ta vare på et handverk må det være bruk for det på en eller annen måte, sa Godal. Bunader ble mote, derfor har også kunnskapen og ferdighetene rundt det å lage bunader holdt seg.

Verdens eneste fortellermuseum

Muntlige fortelling er også verdier som trenger «tryggandet» i dagens samfunn, som svenskene uttrykker det.

Ellen Sjömålen, fra Sagomuseet i Ljungby – verdens eneste fortellermuseum og et museum uten gjenstander, fortalte om hvordan de hadde blitt til og hva de drev på med. En fortelling som omhandlet innsamling av gamle historier, skap i skogen og apper på mobiltelefonen.

Fortellinger som verktøy

– Vi bruker fortelling både som et pedagogisk virkemiddel i skolen, til å skape opplevelser og i omsorgssammenheng, sa fortellerpedagogen fra Sverige. Vi har et nytteperspektiv, både fordi vi må leve, men også fordi det er en vernemekanisme.

FORTELLERPEDAGOG: Ellen Sjömålen, Sagomuseet i Ljungby.

– Fortellinger er et genuint redskap for å verdsette nysvenskene, sa Sjömålen. De har gjerne flyktet fra en situasjon hvor de materielle tingene er ødelagt, men sine immaterielle verdier i form av ritualer, seremonier, arbeidsmåter etc. har de i seg. Klarer vi å forløse de er det med å skape verdighet.

Krever nytenking

Seminaret reiste nok flere spørsmål enn det ga svar. Men samtidig var det en anerkjennende optimist rundt det å tenke nytt hvis man skal verne de immaterielle verdiene.

Stene hevdet at immaterielt kulturvern er en innovasjon, og slo til lyd for å bygge på noe av den innovasjonsforskningen som er gjort de siste tiårene. Hans forslag var at et «senter» for immateriell kulturarv burde ha som forretningsmodell å være en nettverksentreprenør og mobiliseringsressurs etter klyngeprinsippet.

Les også: Muligheter i et regionalt senter for immaterielle kulturarv 

Stene, M. (2017). Forprosjekt: Senter for immateriell kulturrarv [lysark]. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

I PANELET: Astrid Skogseth, Steinkjer næringsselskap; Kolbein Dale, Nord-Trøndelag kulturvernråd og Heidi Anett Øvergård Beistad, Stiklestad nasjonal kultursenter.
Share on Facebook2Google+0Tweet about this on Twitter