Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Inn på tunet – fra forsøk til næring?

Seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling
INN PÅ TUNET: Seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, har gjort en gjennomgang av forskning på Inn på tunet-tjenester og forretningsmodeller.
Inn på tunet er velferdstjenester produsert og levert på gårdsbruk, og tjenestene kan være til nytte og glede for både barn, eldre og personer med behov for arbeidstrening. Morten Stene i Trøndelag Forskning og Utvikling mener tilbydere av Inn på tunet må bli mer bevisste på hvilken verdi tjenestene de tilbyr har for kundene, og bygge forretningsmodeller ut fra dette.
– Inn på tunet er i ferd med å ta det krevende spranget fra forsøk til en moden næring, sier Stene.

 

Morten Stene har gjort en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning på Inn på tunet-tjenester og forretningsmodeller. Det er forsket lite på dette, og Stene fant ingen forskning som dreide seg direkte om forretningsmodeller.

Mer livsstil enn business

– Inn på tunet-bedrifter er ofte såkalte livsstil- eller levebrødsbedrifter, der målet ikke nødvendigvis er å vokse og øke omsetningen. Ofte dreier motivasjonen seg o

m å skaffe seg en arbeidsplass med oppgaver man trives med, hjemme på gården, påpeker Stene.

Som en følge av dette er de fleste Inn på tunet-bedrifter små, og det er også flere kvinner i disse bedriftene enn i tradisjonell landbruksvirksomhet. Til nå har Inn på tunet-tjenestene stort sett vært solgt i det en kan kalle et tidligmarked, der bruken er preget av utprøving, tilfeldigheter og ildsjeler som brenner for Inn på tunet.

Markedet profesjonaliseres

– Nå er det imidlertid mye som tyder på at markedet profesjonaliseres, og at vi får en overgang til et med modent hovedmarked for disse tjenestene. Inn på tunet-bedriftene må forholde seg til anbudsprosesser, innkjøpsreglement og ikke minst «oversetting» av Inn på tunet til velferdstjenester som etterspørres i anbudene, sier Morten Stene.

Inn på Tunet oppstod som en tilleggsnæring i landbruket, der gårdens ressurser skulle tas i bruk i velferdsproduksjon av ulike typer. Noe av utfordringen bedriftene står overfor, er å forstå hva tjenestene deres representerer for de som tar beslutninger om innkjøp. Ofte er dette offentlig virksomhet med fagkompetanse innen velferdstjenester.

Må være en kompetent innovasjonspartner

– Inn på tunet representerer noe nytt og litt fremmed for disse etatene, som i tillegg er rammet inn av et strengt innkjøpsregelverk. Det blir viktig for Inn på tunet-bedriftene å framstå som en troverdig utviklings- og innovasjonspartner for kundene sine, understreker Stene.

Da er det ikke lenger nok å stille gårdens ressurser til rådighet. Man må evne å se og forstå det man leverer med kundenes øyne, og forstå at det som kjøpes inn ikke er Inn på tunet men spesifikke helse- og velferdstjenester. Da må en forstå både den enkelte brukerens behov, og behovet som f. eks kommunen som velferdsinstitusjon har.

– Mye tyder på at akkurat denne evnen til å forstå hva som er verdiene for de ulike mottakerne blir avgjørende for om Inn på tunet-bedriftene greier overgangen fra forsøksvirksomhet til næring. Den som blir opplevd som en kompetent, kreativ og god utviklingspartner vil ha store fordeler, understreker Stene.

Bør prises etter verdi

Prisen på tjenestene må også settes ut fra verdien leveransen har for kunden. I landbruket har en tradisjonelt ikke trengt å tenke på prissettingen, da det meste omsettes gjennom faste avtaler og faste priser i samvirkeorganisasjonene.

– Ikke bare er bransjen uvant med prissetting – det er også krevende å finne prismodeller som bygger på verdi for kunden, sier Morten Stene.

Referanse:

Stene, Morten. 2016. Kunnskapsoversikt – forretningsmodeller Inn på tunet-bedrifter. TFoU-rapport 2016:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Share on Facebook65Google+0Tweet about this on Twitter