Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Internasjonalt om allmenningens skjebne

FORFATTER: Anne Sigrid Haugset har sammen med Erling Berge skrevet en internasjonal artikkel om norske allmennnigsrettigheter.
FORFATTER: Anne Sigrid Haugset har sammen med Erling Berge skrevet en internasjonal artikkel om norske allmennnigsrettigheter.
Professor Erling Berge ved NMBU og forsker Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling har publisert en artikkel om allmenningsrettigheter i utmark i fagtidsskriftet International Journal of the Commons. Spesialutgaven av tidsskriftet tar for seg allmenningenes skjebne i moderne, industrialiserte samfunn.
– Artikkelen vår handler om en privatallmenning der bygdefolkets jaktrettigheter smuldret bort over tid. Men bak begrepet «commons», som vi oversetter til allmenning, skjuler det seg langt mer enn bare eierformer i utmarka, sier Anne Sigrid Haugset.

 

Artikkelen «On enclosure Norwegian style» tar for seg Follafoss privatallmenning i Verran, og beskriver eiendomshistorien, endringer i lovverket og bygdefolkets bruk av dette området fra tidlig 1800-tall og fram til i dag. Erling Berge og Anne Sigrid Haugset har vært spesielt opptatt av hvorfor, når og på hvilken måte bygdefolket i området mistet særrettighetene sine til jakt uten hund i dette området.

Smuldret vekk og forsvant…

– Konklusjonen er at allmenningsrettighetene til bygdefolket smuldret vekk over tid, og forsvant endelig og formelt i 1981. Dette var et resultat av komplisert samspill mellom endringer i flere lovverk, at myndighetene ønsket å avvikle privatallmenningene men ikke lyktes helt og at grunneier og allmennheten uavhengig av bosted styrket rettighetene sine, sier Haugset.

Som en kuriositet kan nevnes at da bygdefolket endelig mistet allmenningsrettighetene sine i 1981, skjedde det i det stille og helt uten debatt. I utredningen i forkant av loven ble det foreslått at bygdefolk fortsatt skulle kunne jakte uten hund i privatallmenninger, men denne setningen ble ganske enkelt utelatt i Miljøverndepartementets forslag til Stortinget. Her ble den heller ikke etterlyst.

Glemt og forenklet vekk?

– Vi vet rett og slett ikke hvilke vurderinger som lå til grunn for dette, men vi må huske at mange trodde at privatallmenningene var avviklet og utskiftet. Kanskje mente man å forenkle lovverket, sier Berge.

Både Berge og Haugset har sterk faglig interesse for det som på engelsk heter «commons», og som gjerne oversettes til allmenninger på norsk. Begrepet commons rommer imidlertid langt mer enn utmarksområder, noe de øvrige artiklene i International Journal of the Commons vitner om.

Commons – mellom statlig og privat

– Det handler egentlig om eiendomsformer som ligger mellom privat og offentlig, der en gruppe mennesker eier og forvalter en ressurs sammen og til fellesskapets beste. Denne måten å eie på krever både tillit mellom mennesker, smart organisering og godt samarbeid for å fungere, men da har forskning vist at den kan fungere svært godt og bærekraftig, understreker Anne Sigrid Haugset.

Blant artiklene i International Journal of the Commons finner vi mange om forvaltning av ulike typer naturressurser, men også studier av samarbeid i forum på Internett, av ansvar for utvikling av åpen kildekode og av bruk og forvaltning av urbane rekreasjonsområder.

Referanse

Berge, Erling og Anne Sigrid Haugset. 2015. On enclosure Norwegian style. I International Journal of the commons, vol. 9, nr 1 (2015).

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter