Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

– Kommunestrukturen er ikke bærekraftig

FRAMTIDAS KOMMUNER?: Hva veien videre blir i den pågående kommunestrukturprosessen blir spennende å se, sa seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling i et lunsjforedrag nylig.
Nåværende kommunestrukturprosesser kan gi svenske tilstander med favorisering av sentrale strøk, mener seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling.
– Om veien videre blir reversering, mer gulerøtter, pisk eller tvang blir spennende å se.

 

– Ofte er det økonomien som er avgjørende om det blir kommunesammenslåinger eller ikke, sa seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling, da han delte sine refleksjoner fra et 20-talls kommunesammenslåingutredninger på Innovasjonscampus Steinkjer sin nettverkslunsj nylig.

– Det er en iboende «du vet hva du har, men ikke hva du får»-logikk i dette med kommunesammenslåinger og endringer av kommunegrenser.

Laveste nivå

Det er politisk enighet om prinsippet at oppgaver bør løses på laveste mulig nivå. Og i folkevalgt styring er kommunene lavete nivå.

– Nye krav til kommunene utfordrer både kompetansen og kapasiteten i småkommunene, sier Sand. Det utfordrer økonomien som innskrenker handlingsrommet og vekstevnene. Dette tvinger ofte fram interkommunale samarbeidsløsninger som igjen utfordrer demokratiet.

Hva vet vi?

Essensen i det vi vet om kommuner er:

  • Alle kommuner bør ha samme ansvar
  • Mange kommuner har blitt pendlingskommuner
  • Interkommunalt samarbeid har vokst mye i omfang
  • Styring av omlandet kan gi byregionene større vekst
  • Småkommuner bruker mer penger pr. innbygger
  • Handlingsrommet i småkommuner har gått mye ned
  • Folk flest har dårlige erfaringer med strukturprosesser
Bedre tjenester eller tap av lokal styring?

– I alle de undersøkelser vi har gjort er de administrative lederne mer positiv til sammenslåing enn politikerne og folk flest, sier Sand. Det er noe med at de som har skoen på kjenner utfordringene og ser muligheter for bedre innbyggertjenester ved sammenslåtte kommuner.

Politikerne ser poenget med økt regional slagkraft, men frykter tap av lokalt styring og engasjement, og faren med potensielle avstandsulemper.

– Dilemmaene gjør at man utsetter strukturbeslutningene til man ser at det ikke går økonomisk, sier Sand.

Ikke bærekraftig

– Pr. i dag er ikke kommunestrukturen bærekraftig, sier Sand. Med den prosess vi har hatt så langt har kommunekartet gitt færre og større kommuner. Men det har blitt mange «rare» oppdelinger, og det er flere bo- og arbeidsmarkedsregioner som er uhensiktsmessig oppdelt.

– Resultatene så langt er klare fordeler til sentrale strøk. Spørsmålet er om vi får svenske tilstander, med sterke storbykommuner og svake distriktskommuner, avslutter Sand.

 

Sand, R (2017). Robuste kommuner – hva betyr det for innbyggerne? [lysark]. Innovasjonscampus Steinkjer, nettverkslunsj, 14.6.2017.

Share on Facebook2Google+0Tweet about this on Twitter