Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Kompetansestrategi tatt vel imot i barnehagesektoren

MER KOMPETANSE: Seniorforsker Margrete Haugum i Trøndelag Forskning og Utvikling leder arbeidet med å følgeevaluere strategien Kompetanse for Framtidens barnehage fram til 2020.
Seniorforsker Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling
Strategien Kompetanse for framtidens barnehage skal gi barnehagesektoren et løft gjennom kurs og utdanning for alle ansattgrupper i barnehagen. Første evalueringsrapport viser at strategien er godt kjent i kommuner og barnehager, og den oppfattes som langsiktig, helhetlig og i tråd med tidligere føringer. Økonomien oppleves imidlertid som utfordrende for barnehagene.
– For barnehagene er det krevende å leie inn vikarer mens ansatte er borte på utdanning eller kurs, sier prosjektleder Margrete Haugum i Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Trøndelag Forskning og utvikling, Dronning Mauds Minne høgskolen og NTNU Samfunnsforskning –evaluerer kompetansestrategien, som gjelder i perioden 2014-2020. Hovedvirkemidlet i strategien er et system av ulike opplæringstiltak der alle ansatte, uansett bakgrunn, kan delta og heve kompetansen sin.

Godt kjent og tatt i bruk

– Utredningen vår viser at det blir jobbet aktivt fra både Fylkesmann, kommuner og barnehagestyrere for å rekruttere barnehageansatte til kompetanseheving som fagbrev og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Fagbrev for assistenter som har jobbet lenge i barnehagen er veldig populært, og 60 prosent av barnehagene benytter dette tiltaket, sier Margrete Haugum.

Også kompetansehevingsprosjekter der hele personalet i barnehagen jobber sammen og lærer av hverandre er mye brukt i barnehagene. Kommunene som lokal barnehagemyndighet prioriterer dette tiltaket høyest, men også lederutdanning for styrere er høyt prioritert.

Ikke alle ønsker mer utdanning

– I spørreundersøkelsen til barnehagestyrerne kommer det fram at ikke alle barnehageansatte ønsker å hive seg på utdanning som gir dem formell kompetanse. Kanskje handler det om alder, kort tid igjen i yrkeslivet, økonomi og personlig motivasjon. Barnehagene kan heller ikke alltid tilby ny stilling og høyere lønn til de som tar utdanning.  Karrieremulighetene i en barnehager er begrenset, sier Haugum.

De viktigste utfordringene barnehagestyrerne ser i møte med kompetansehevingsstrategien handler om barnehagens økonomiske situasjon. Det koster å leie inn vikarer når noen er borte for å ta utdanning. Dersom en assistent tar fagbrev eller førskoleutdanning øker også lønnsutgiftene – hvis barnehagen vurderer at de har mulighet til å gi personen ny stilling etter kompetansenivået.

Felleslæring på arbeidsplassen viktig

Når økonomien gjør det krevende å sende ansatte på utdanningssamlinger, og enkelte ansatte ikke er motivert for egen formelle kompetanseheving, blir «læring på jobben» ekstra viktig. Følgeevalueringsprosjektet fortsetter helt fram til 2020, og i 2016-2017 er det Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak som settes spesielt under forskerlupen.

– Dette er utviklingsprosjekter som barnehagen selv kan utforme, og der alle ansatte involveres. Det finnes også økonomiske midler til disse prosjektene, som fylkesmannen forvalter. Vi skal blant annet se på hvordan fylkesmann og kommunal barnehagemyndighet forvalter og deler ut disse midlene, og hva som kjennetegner prosjektene som får støtte, sier Haugum.

I tillegg fortsetter oppfølgingen av hvordan kompetansestrategien fungerer i et knippe utvalgte barnehager, og det skal i år som i fjor gjøres deltakerundersøkelser blant de som tar arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning.

 

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter