Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Krevende å forstå nettleietariffer

naper-linn-nve-4716-1200x800
FORBRUKERKUNNSKAP: Linn R. Naper (t.v.) presenterte rapporten for NVE den 23. november 2016. Her sammen med Velaug Amalie Mook, NVE. (Foto: NVE)
Strømkunder er villige til å betale nettleie basert på kapasitetsbehovet sitt. De er også villig til å endre strømforbruket slik at det jevner seg mer ut over døgnet, så lenge smarte løsninger sørger for at det ikke går ut over familiens komfort.  Men det er krevende å diskutere framtidig prising etter effektuttak, fordi dagens prising og samfunnsdebatt bare handler om hvor mye energi man bruker.
– Strømkundene har «ankerfestet sitt» i energiforbruk målt som antall kWh, og faller lett tilbake til å tenke på strømsparing i stedet for lavere samtidig forbruk, sier Linn Renee Naper i Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Ved siden av ulike oppvarmingsløsninger, så har vi mange moderne elektriske apparater som f. eks stekeovn med induksjonstopp, effektive vannkokere og el-billadere trekker mye strøm på kort tid, og kan komme til å utfordre kapasiteten i strømnettet på sikt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer derfor å endre prissettingen for nettleien, det vil sin betalingen for transporten av strømmen fra kraftverket til husholdningene.

Skjønner poenget med pris etter effekt

Trøndelag Forskning og Utvikling undersøkt hvordan et utvalg strømkunder ser på det å sette prisen på nettleien etter hvor mye effekt man tar ut, heller enn hvor mye strøm man bruker slik det er i dag.

– Vi finner at forbrukerne har forståelse for at en bør betale for kapasitetsbehov. Samtidig er de vi snakket med opptatt av at måten man beregner nettleien på skal være rimelig og ikke slå negativt ut, verken for dem selv eller for lavinntektsgrupper, sier Linn Renee Naper, som har vært prosjektleder for undersøkelsen.

Komplisert å se for seg

Naper og kollegene hennes har snakket med i alt seks fokusgrupper med kunder, som hovedsakelig hører til i NTE sitt nettområde. Gruppene hadde ulik alder og ulikt forbruksmønster, noen av deltakerne var også hytteeiere og ei gruppe besto av studenter. Felles for dem alle var at det å skulle tenke på eget effektuttak – eller samtidig strømforbruk – i steder for energibruk var krevende.

– Slik det er i dag så er energibruken, altså hvor mange kilowattimer vi bruker i en gitt periode, vært det eneste vi trenger å følge med på i strømregninga. I framtida kan man komme til å prise nettleien etter f. eks hvor stor hovedsikringen din er, eller at du får dyrere nettleie hvis du passerer et avtalt nivå, sier Naper. Det har dessuten vært viktig å presisere for forbrukerne, at en ny modell for beregning av nettleie ikke vil innebære at nettselskapene kan hente inn mer inntekter via tariffene, fortsetter Naper.

Noe må være påvirkbart

I fokusgruppene diskuterte deltakerne flere forhold ved ulike modeller for nettleieprising, blant annet hvor rimelig eller rettferdig prisingen er og hvor stor sjanse det er for at den fører til jevnere strømforbruk. De modellene som ble diskutert fremkommer av NVE sin tidligere høringsrunde rundt temaet effekttariffer.

– Tilbakemeldingene vi har fått tyder på folk både ønsker forutsigbarhet og en form for fleksibilitet og mulighet til å påvirke sin egen nettleiekostnad gjennom å tilpasse sitt forbruk. Forbrukerne i undersøkelsen signaliserer at en ny nettleiemodell gjerne bør innebære en stor fast del gitt ved kundens maksimale eller «avtalte» kapasitetsbehov (effektuttak) kombinert med et variabelt ledd som gir kundene en form for «straffepris» dersom forbruket overstiger avtalt kapasitetsbehov, sier Naper.

Referanse:

Naper, Linn Renee, Anne Sigrid Haugset og Morten Stene. 2016. Innføring av effekttariffer i distribusjonsnettet – et «forklaringsproblem»? Forbrukerundersøkelse om nettkundenes holdninger til endringer i tariffer for uttak i distribusjonsnettet. TFoU-rapport 2016:18. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

 

Share on Facebook5Google+0Tweet about this on Twitter