Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

– Landbruksmentorer blir lett fagrådgivere

Margrete Haugum The 12th European IFSA Symposium will took place at Harper Adams University, UK from Tuesday 12 - Friday 15 July 2016.
FRAMLEGG: Seniorforsker Margrete Haugum legger fram innlegget sitt på
The 12th European IFSA Symposium på Harper Adams University i England.
Opptrening av entreprenøridentitet og evnen til å utforske muligheter i egen virksomhet kan lett overskygges av løsning av praktiske problemer i mentorordninger i landbruket. Dette viser forskning som Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling nylig presenterte på 12th European IFSA Symposium i England.

 

– Dette er noe man må ta hensyn til når man designer mentorprogrammer, sier Haugum.

Margrete Haugum og forskerkolleger fra Bygdeforskning og Wageningen universitet i Nederland har sett på to norske mentorprogrammer: Kompetanseløft trøndersk landbruk og Felleskjøpets ordning Ung bonde. Forskerne har analysert begge programmene for å se hvilke effekter de har på deltakernes entreprenørielle ferdigheter.

Overskygges av produksjonsfokus

– Et av hovedfunnene våre er at stort fokus på produksjon og produksjonsforbedringer kan overskygge den personlige utviklingen og opptreningen av evnen til egen problemløsing som kjennetegner et mentorprogram, sier Haugum.

Kjernen i mentorvirksomhet er å hjelpe den som får veiledning til å løse sine egne utfordringer, gjennom å utforske nye muligheter og ideer. Mens tradisjonell fagrådgivning handler om å overføre ekspertkunnskap fra rådgiver til bonde, skal mentoren legge til rette for personlig og profesjonell vekst og utvikling slik at bonden blir i stand til å søke kunnskap og løsninger selv.

Ulikheter mellom programmene

Spesielt i programmet Ung bonde, der Felleskjøpets fagrådgivere var mentorer, ble mentorsamtalene ofte en overføring av ekspertkunnskap om foring og produksjon fra mentoren til den unge bonden. For en del av deltakerne, spesielt de som bare var moderat motiverte for å delta, ble det lite personlig utvikling og mindre fokus på å utvikle deltakeren til å løse problemer selv.

– Mentorene i Kompetanseløft trøndersk landbruk var erfarne gårdbrukere, som de som skulle ha veiledning selv valgte og tok kontakt med. I mentormøtene i denne ordningen var det mer erfaringsdeling, og de beste eksemplene på entreprenøriell mentorvirksomhet fant vi i dette programmet, sier Haugum.

Programdesignet har betydning

Forskerne konkluderer med at dersom en ønsker at mentoren skal sette bonden i bedre stand til å løse egne utfordringer i næringsvirksomheten, så må man ta hensyn til dette når programmet utformes. De som skal være mentorer bør dessuten få opplæring slik at de forstår rollen sin som mentor godt. Det ser også ut som måten mentor og bonde kobles sammen på har betydning.

Forskningen ble presentert på konferansen 12th IFSA European Symposium ved Harper Adams University i England 12.-15. juli. International Farming Systems Association (IFSA) samler forskere og andre med interesse for forskning på utvikling av landbruket. Forskerne og de øvrige fagpersonene som deltok på konferansen kommer fra et bredt spekter av fagdisipliner.

Referanse: Haugum, M., Klerkx, L. og Kvam, G-T. 2016. Farmer mentoring in Norway – How do different mentoring approaches improve entrepreneurial skills? Paper presentert på The 12th European IFSA Symposium, 13.-15. juli 2016. Harper Adams University, Shropshire, England.

 

Share on Facebook10Google+0Tweet about this on Twitter