Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Lettest å få hjelp med en diagnose?

Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset
Har undersøkt tilbudet: Gunnar Nossum og Anne Sigrid Haugset fra Trøndelag Forsking og Utvikling har sammen med NTNU Samfunnsforskning og NIFU kartlagt hvilket tilbud barn med særlige behov får før de begynner på skolen.
At det øremerket rammetilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne ble borte i 2011, ser ikke ut til å ha ført til at disse barna får et dårligere tilbud. Dette viser en fersk forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning, NIFU og Trøndelag Forskning og Utvikling.
– Samtidig opplever en del barnehageansatte at det har blitt vanskeligere å få hjelp til såkalte «gråsonebarn», som har diffuse utfordringer og ingen spesiell diagnose, sier Anne Sigrid Haugset i TFoU.

 

NTNU Samfunnsforskning ved Christian Wendelborg har vært hovedansvarlig for utredningen av barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Trøndelag Forskning og Utvikling har vært en sentral samarbeidspartner i prosjektet. Gunnar Nossum har hatt ansvaret for en spørreundersøkelse til barnehageeiere og barnehagestyrere, og Anne Sigrid Haugset har gjennomført tre av til sammen ti casestudier i kommuner over hele landet.

Hvilket tilbud får barna?

– Utgangspunktet for utredningen var at Utdanningdirektoratet ville kartlegge hvilket tilbud barn med særlige behov får før de begynner på skolen. Vi har sett på saksbehandling og saksbehandlingstid, hva overgang fra øremerkede midler til rammefinansiering har betydd og på hva slags tilbud disse barna får, sier Anne Sigrid Haugset.

Ute i kommunene ble både leder for barnehagesektoren, kommunale og private barnehagestyrere, spesialpedagoger i PPT og foreldre til barn med særlige behov intervjuet. Dette omfattende intervjumaterialet ga innsikt, forståelse for sammenhenger og støtte til tolkningen av data fra spørreundersøkelser og økonomiske analyser.

– Rapporten konkluderer med at det ikke ser ut til at endring fra øremerkede midler til rammefinansiering har gjort det vanskeligere for barn med særlige behov å få hjelp. Det brukes like mye penger på dette som tidligere, og foreldrene er like fornøyde. Men det finnes også noen unntak, sier Anne Sigrid Haugset.

Verre for gråsonebarna?

For mens barn som har en klar diagnose eller en tydelig funksjonshemming relativt raskt får den hjelpen de skal ha, opplever barnehageansatte at de med mer uklare behov må vente. Dette dreier seg om barn med diffuse utfordringer der det ikke foreligger noen diagnose.

– I barnehagene kaller man ofte disse barna «gråsonebarn», og de ansatte opplever at overgangen til rammefinansiering har gått ut over hjelpen disse barna får. Saksbehandlingstida oppleves også som lenger for gråsonebarna, sier Haugset.

Det er likevel vanskelig å vite om endringene barnehageansatte opplever skyldes endringen i finansieringsmodellen eller en generelt strammere kommuneøkonomi.

Språkvansker vanligst

De aller fleste barn særskilte behov går i ordinære barnehager, og de er flere av dem i kommunale enn i private barnehager. Språk- og kommunikasjonsvansker, psykososiale- og atferdsvansker og utviklingshemming er de vanligste årsakene til at barn får spesialpedagogisk hjelp.
Vanlige former for hjelp er språk og begrepsstimulering, sosial trening og atferdstrening, og mye av hjelpen blir gitt i grupper sammen med andre barn.

– Barnehagene framstår som en inkluderende arena der barn med funksjonsnedsettelser i stor grad går sammen med andre barn, heter det i rapporten.

Referanse

Wendelborg, Christian, Joakim Caspersen, Anna M. Kittelsaa, Stina Svendsen, Anne Sigrid Haugset, Trond Kongsvik og Rune Borgan Reiling. 2015. Barnehagetilbudet til barn med særlige behov. Undersøkelse av tilbudet til barn med særlige behov under opplæringspliktig alder. Rapport 2015 Mangfold og inkludering. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Share on Facebook9Google+0Tweet about this on Twitter