Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Likeverd i ekspertise og kontrakter

artikkel-birgitte
Artikkelen om den norske Samhandlingsreformen er nylig publisert i International Journal of Integrated Care.
Samhandlingsreformen har gitt helse- og omsorgsetatene i norske kommuner økt faglig autonomi og bidratt til en mer likeverdig relasjon til helseforetakene og sykehusene. Forskerne Ralf Kirchhoff og Birgitte Ljunggren finner to dimensjoner som har betydning: Likeverdighet i læring og ekspertise i den daglige samhandlingen, og likeverdighet i forhandlingene da samarbeidsavtalene ble utformet.

 

Forskerne Ralf Kirchhoff og Birgitte Ljunggren var begge sentrale i forskningsprosjektet Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen, det Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) var en av samarbeidspartnerne. Nå har funn fra prosjektet blitt publisert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet Journal of Integrated Care. Både Kirchhoff og Ljunggren var tilknyttet TFoU under prosjektet.

Ønsket mer likeverdig forhold

I Samhandlingsreformen lå blant annet et ønske om å gjøre forholdet mellom primærhelsetjenesten i kommunene og spesialistene på sykehuset mer likeverdig og preget av kunnskaps- og informasjonsutveksling. Tradisjonelt har denne relasjonen vært preget av hierarki med sykehusene på toppen.

– Mangel på likeverdighet har vært en hindring for å få til pasientsentrert samhandling. Funnene vår tyder på at kommunene nå opplever mer gjensidig læring og forståelse for hverandres oppgaver og arbeidsbetingelser, sier Birgitte Ljunggren og Ralf Kirchhoff.

Obligatorisk likestilt samarbeid

I reformen ble kommuner og helseforetak pålagt å skrive samarbeidsavtaler, som regulerte forholdene seg imellom. Avtalene skulle inngås mellom likeverdige parter. Det er gjort lite forskning på hvordan samarbeid som er gjort obligatorisk på denne måten fungerer.

– Funnene våre indikerer at kommunene opplever at deres autonomi er økt som følge av de obligatoriske samarbeidsavtalene. Liknende resultater fikk man også i en tilsvarende helsereform i Danmark, sier forskerne.

To dimensjoner av likeverdighet

Forskningen som artikkelen bygger på er blant annet basert på en spørreundersøkelse til helseledere i norske kommuner i 2013. I svarene fra helselederne finner Kirchhoff og Ljunggren to atskilte dimensjoner: I hvor stor grad man lærer av hverandre og drar nytte av hverandres ekspertise, og i hvor stor grad kommunene opplevde likhet og påvirkningskraft i forhandlingene om de obligatoriske samarbeidsavtalene.

– Kommunene gir Samhandlingsreformen skussmål over gjennomsnittet på begge dimensjonene, men samtidig ser vi at det fortsatt er mer å gå på. Fortsatt går mer læring fra sykehusene til kommunene enn den andre vegen, sier Kirchhoff.

Et område det bør forskes mer på

I teori og forskning om partnerskap og samhandling ligger det ofte til grunn av partene av eget initiativ har søkt sammen for å samhandle. Resultatene artikkelen presenterer antyder at det kan fungere å institusjonalisere likeverdighet mellom ulike nivåer i helsevesenet, også i obligatoriske partnerskap.

– Det gjenstår mye forskning på dette feltet. Blant annet må man se på om resultatene av samarbeidet, det vil si arbeidet med pasienten, faktisk blir påvirket av at relasjonen mellom partnerne blir mer likeverdig, sier Birgitte Ljunggren.

Referanse:

Kirchhoff, R. og Ljunggren. B. 2016. Aspects of Equality in Mandatory Partnerships – From the Perspective og Municipal Care in Norway. In International Journal of Integrated Care, 16(2): 6, side 1-8.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter