Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Lite kunnskap om mangfold i innovasjonsselskapene

Margrete Haugum Espen Carlsson
MANGFOLD: Forskerne Margrete Haugum og Espen Carlsson i TFoU har analysert arbeidet med mangfold i nordtrønderske innovasjonsselskaper og videregående skoler.
Nordtrønderske innovasjonsselskaper mener generelt at mangfold er viktig i arbeidet deres, men de har liten bevissthet rundt hva mangfold egentlig innebærer. Både kvinner og ikke etnisk norske personer stigmatiseres i innovasjonsarbeidet, noe som kan føre til at en ikke utnytter mulighetene mangfoldet gir.
– Språk trekkes fram som en barriere, og andre etnisiteter ses sjelden som en ressurs i bedriftenes internasjonaliseringsarbeid, sier Margrete Haugum i Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Margrete Haugum og Espen Carlsson fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har sammen med forskere fra NTNU og IRIS undersøkt i hvor stor grad mangfoldperspektivet preger innovasjonsselskaper og videregående skoler i Nord-Trøndelag. Oppdragsgiver er Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

– Mangfold defineres som forskjellighet knyttet til etnisitet, kjønn, trosretning, alder, seksuell legning og kultur, sier Margrete Haugum.

Mangfold i innovasjonsarbeid

Forskerne har laget en kunnskapsoversikt innenfor feltet mangfold, og Haugum og Carlsson har videre tatt for seg fem innovasjonsselskaper i Nord-Trøndelag for å se på deres forhold til mangfold. Disse selskapene har som hovedoppgave å bidra til økt verdiskaping gjennom å utvikle attraktive arbeidsplasser, blant annet gjennom å støtte nyetablerte bedrifter.

I møtet med innovasjonsselskapene fant Margrete Haugum tegn til stigmatisering etter dimensjonene kjønn og etnisitet. Det finnes noen konstruerte forståelser som tas for gitt når det gjelder kjønn, mens språk ofte ses som en hindring når det gjelder etnisitet.

Lett å velge dem som likner en selv

– Vi hører ofte at innovasjonsselskapene vil ha «de beste», og i praksis blir det slik at de som vurderer er best i stand til å vurdere de som er lik seg selv. Gjenkjenningseffekter gjør at man velger noe som er kjent, og dermed reproduseres det mønsteret som allerede finnes, sier Margrete Haugum.

Lederne i innovasjonsselskapene uttrykker at de mener mangfold er viktig, men personer med annen etnisitet blir likevel sjelden sett som en ressurs f. eks i bedriftenes internasjonaliseringsarbeid.

Tør ikke påvirke kjønnsdelte yrkesvalg

Forskerne har også sett på mangfold i videregående opplæring, som preges av store kjønnsforskjeller i valg av utdanningsretning. Her viser det seg at karriereveilederne ved skolene er reservert mot å forsøke å påvirke jenter og gutter til mer utradisjonelle yrkesvalg.

– Alle ønsker seg mer kjønnsblandede grupper på de ulike utdanningsprogrammene, fordi de mener læringsmiljøet og det sosiale miljøet blir bedre av det. Men karriereveilederne synes det er vanskelig å gjøre noe, fordi de ikke vil påvirke elevens frie valg og gjennom det kanskje bidra til mer frafall, sier Haugum.

Trenger lederstøtte

Forskerne fant også at dersom man ønsker at elevenes kjønnstradisjonelle valg skal utfordres av ansatte ved skolene, så må skoleledelse og skoleeier etterspørre det og satse på det. Alene opplever de ansatte at de blir for lette i møte med veletablerte, kjønnsdelte samfunnsstrukturer, og mangfoldspørsmålet forsvinner i en komplisert skolehverdag.

Referanse:

Haugum, Margrete, Ida Holth Mathiesen, Trond Hallgeir Buland og Espen Carlsson. 2016. Mangfold for innovasjon. Om etnisitet og kjønn i videregående opplæring og næringsutvikling i Nord-Trøndelag. TFoU-rapport 2016:15. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter