Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Melkebøndene mer fornøyd med yrkesvalget

melkeundersøkelse
MELKEUNDERSØKELSE: TFoU har gjennomført en spørreundersøkelse til melkebønder i fire fylker. I går presenterte fylkesagronom Jon Olav Veie og landbruksdirektør Kirsten I. Værdal resultatene på et moderne melkebruk på Inderøy.
Nordtrønderske melkebønder er mer fornøyde med yrkesvalget sitt i dag enn de var for fem år siden. I 2011 ville under halvparten valgt å bli melkebonde igjen om det fikk sjansen til nytt yrkesvalg, mens andelen i 2016 er 64 prosent. Over 40 prosent ønsker dessuten å øke melkeproduksjonen på bruket sitt i løpet av det nærmeste tiåret.
– Den største utfordringen i 2011 var økonomi. I dag oppgir melkebøndene derimot at det er tilgang på melkekvoter og leiejord som hindrer økt produksjon, sier Gunnar Nossum i Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).

 

Trøndelag Forskning og Utvikling har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til samtlige melkeprodusenter i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Troms. Oppdragsgiver er landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

– Melkeproduksjon utgjør grunnmuren for verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag. Omstruktureringstakten i melkeproduksjon er høy. Kunnskap, blant annet fra slike spørreundersøkelser, gir Fylkesmannen mulighet til å ta en aktiv rolle for å utvikle landbruket i Trøndelag, sier fylkesagronom Jon Olav veie hos Fylkesmannen.

Gledelig økning i tilfredshet med yrket

Noen av spørsmålene i undersøkelsen ble også stilt til nordtrønderske melkebønder i 2011.
– Det er en gledelig økning i andelen som er fornøyd med yrket sitt, og bra at 42 prosent ønsker å øke produksjonen. Når vi sammenligner med 2011 må vi også ha med oss at antallet melkeprodusenter i Nord-Trøndelag er redusert med 40 prosent siden den gangen, og det har skjedd endringer i driftsformer, sier Gunnar Nossum i TFoU.

Offensive melkerobot-bønder

Den viktigste endringen er kanskje at langt flere melkeprodusenter i dag har robotfjøs. Blant de som har svart på undersøkelsen har en av tre løsdriftsfjøs med melkerobot. Denne andelen er dobbelt så høy som i 2011. Både det tradisjonelle båsfjøset og løsdriftsfjøs med melkestall er på vikende front, men fortsatt er nesten halvparten av fjøsene i undersøkelsen båsfjøs.

– Det er de med melkerobot som er mest offensive når det gjelder ønske om å øke melkeproduksjonen. 60 prosent av dem ønsker seg større produksjon, for å øke inntektsgrunnlaget på gården. Den største utfordringen deres er å få tilgang til melkekvoter til riktig pris, sier Nossum.

Bedre økonomi – for de store

I Nord-Trøndelag har dette endret seg siden 2011. Da var det frykt for dårlig lønnsomhet i forhold til investeringen som ble oppfattet som den største utfordringen. I de andre tre fylkene har man ikke tidligere undersøkelser å sammenligne med.

– Økonomien i melkeproduksjonen er nok bedre i dag, og i svarene ser vi at det først og fremst er de med båsfjøs som mener lønnsomheten er en utfordring. De er ofte for små til å få økonomi i en utbygging, sier Nossum.

Melkeproduksjonen øker

I Trøndelag har man satt seg høye mål om å øke matproduksjonen, og på bakgrunn av svarene i spørreundersøkelsen har Nossum beregnet en melkeproduksjonsøkning på åtte prosent fra 2016 til 2026 i Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag vil øke med 21 prosent.

– Disse tallene er naturlig nok usikre, og mye spiller inn som kan endre bildet. Sannsynligvis er tallene litt for optimistiske når det gjelder produksjonsøkning, sier forskeren.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter