Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Mer kunnskap om brukerstyrt personlig assistent

roald-lyso
PERSONLIG ASSISTENT: Roald Lysø ved Trøndelag Forskning og Utvikling har utredet hvordan personlig brukerstyrt assistent kan brukes for å lage bedre tjenester spesielt i overgangen barn-voksen.
Fra 2015 fikk enkelte grupper med bistandsbehov rett til å få tjenestene sine organisert som brukerstyrt personlig assistent (BPA), og alle kommuner må kunne tilby dette. Det er behov for mer kunnskap om gode måter å organisere BPA-hjelpen på, spesielt til unge brukere. Roald Lysø i TFoU har i lag med Snåsa og Steinkjer kommuner sett på hva det bør forskes mer på for å utvikle ordningen.

 

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en bistandsordning til mennesker med omfattende behov for hjelp i hverdagen, der brukeren selv er arbeidsleder for en eller flere assistenter et avtalt antall timer i uka. Per i dag bruker cirka 3000 personer ordningen, mens rundt 14000 omfattes av rettighetene som ble innført i 2015.

Hjelp til et selvstendig liv

– BPA er et tilbud som skal bidra til at brukeren kan være selvstendig og uavhengig, og leve mest mulig aktivt og meningsfullt i fellesskap med andre, sier Roald Lysø. BPA omfatter også hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging, vask av klær og bolig, legge seg, stå opp, dusje og vaske seg osv.

På oppdrag for Snåsa kommune og i nært samarbeid med en familie som har benyttet BPA i flere år, har Roald Lysø gjort en utredning av utfordringer, kunnskapsbehov og mulige forskningsområder som kan bidra til å utvikle BPA-ordningen.

Spesielt opptatt av unge voksne

Tidligere forskning tyder på at brukerne er svært fornøyde med brukerstyrt personlig assistentordningen, men at det oppleves som krevende å få bli en del av den. Dessuten er det behov for bedre koordinering i overgangsfaser i livet til brukeren, for eksempel ved skifte av skole eller når den unge voksne brukeren flytter hjemmefra.

– Koordineringen av BPA opp mot andre tilbud, f. eks skolegang, kan være krevende. Når et ungt menneske med behov for hjelp hele døgnet flytter hjemmefra for å studere eller arbeide, ønsker han eller hun som alle andre å kunne være både selvstendig, fleksibel og impulsiv. Vi trenger kunnskap om hvordan BPA-ordningen kan tilpasses slik at man oppnår dette, samtidig som assistentens rettigheter som arbeidstaker også ivaretas, sier Lysø.

Tema for videre forskning

I utredningen foreslår Lysø flere tema for forsknings- og utredningsprosjekter knyttet til BPA- ordningen:

  • Behovskartlegging, sammensetting og koordinering av brukerstyrt personlig assistent og andre tjenester, spesielt til unge brukere
  • Hvordan beslutningene rundt BPA fattes i kommuner og fylkeskommuner, samt samhandling og ivaretakelse av brukerens rettigheter på tvers av kommuner. Dette er blant annet aktuelt når brukeren flytter på hybel i forbindelse med studier.
  • Rollene som arbeidsgiver og arbeidsleder for assistentene – hvem skal gjøre hva? En vanlig modell i dag er at brukeren selv er arbeidsleder, mens kommunen eller en privat tilbyder av assistenttjenester har arbeidsgiveransvaret. Men kanskje finnes det smartere løsninger på dette?
  • Brukerstyrt personlig assistent og brukerens integrering i samfunnet – hvordan oppleves det å ha BPA, hvordan griper tjenesten inn i brukerens/familiens liv?
  • Levekår, velferd og livskvalitet blant brukere av brukerstyrt personlig assistent.
Referanse:

Lysø, Roald. 2016. Brukerstyrt personlig assistent. Utfordringer eller muligheter? TFoU-notat 2016:102. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter