Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Myk styring i barnehagesektoren

TYDELIGERE: – Den nye rammeplanen er et mer tydelig juridisk dokument enn den gamle, sier forsker Linn Naper, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fungerer bedre som pedagogisk dokument enn som juridisk styringsdokument. Den gir stort lokalt handlingsrom, men kan være krevende å oversette til konkret bruk i barnehagehverdagen. Dessuten mangler den sanksjonsmuligheter ved tilsyn. Dette er noen av funnene i en ny forskningsrapport fra Dronning Maud Minne Høgskolen og Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Trøndelag Forskning og Utvikling har deltatt i evalueringen av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sammen med Dronning Mauds Minne Høgskolen. I høst kom det ny rammeplan, men evalueringen har tatt for seg den gamle versjonen.

Noe av målet med analysen har vært å lære om hvordan den gamle rammeplanen er implementert og brukt, til bruk i arbeidet med den nye. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet.

Utydelig juridisk dokument

– Rammeplanen er både et juridisk og et pedagogisk dokument. Formelt er den en forskrift til barnehageloven, som brukes blant annet som basis for tilsyn. Men den er åpen og vid, og mangler andre sanksjonsmidler enn stenging av barnehager som ikke oppfyller den, sier prosjektleder Birgitte Ljunggren ved Dronning Maud Minne Høgskolen.

Arbeidet med å implementere rammeplanen er preget av «prekener» og myk styring, f. eks gjennom veiledning, heller enn «pisk og gulrot».

Krevende å oversette for bruk

Dokumentet tillegges stor vekt av de som jobber i barnehagen, men den er helt avhengig av de barnehageansattes evner å oversette den til praktisk handling og konkret bruk i barnehagen.

Noen fagområder er mer krevende å oversette og iverksette enn andre, blant annet området etikk, religion og filosofi og kravet om barns medvirkning.

Møter mange forventninger

Personalet i barnehagen opplever også litt kryssende forventninger fra ulike interessenter rundt barnehagen.

– Personalet opplever av og til at forventningene fra foreldrene kan være i strid med rammeplanen, og de tar mange hensyn når de setter den ut i livet, sier Linn Naper i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Fikk en ny, tydeligere rammeplan

– Den nye rammeplanen som kom nå i høst er mer konkret, og et langt mer tydelig juridisk dokument enn den gamle.  Dette er en endring som mange barnehageansatte har ønsket seg, og som kan gjøre rammeplanen til et bedre styrings- og ledelsesverktøy, fortsetter Naper.

Til grunn for analysen ligger både litteraturstudier av tidligere forskning på feltet, casestudier i barnehager og intervjuer med barnehagemyndigheter og barnehageeiere.

 

Referanse

Ljunggren, Birgitte, Kari Hoås Moen, Monica Seland, Linn Naper, Randi Ann Fagerholt, Espen Leirset og Kjell-Åge Gotvassli. 2017. Barnehagens rammeplan mellom styring og skjønn. En kunnskapsstatus om implementering og gjennomføring med videre anbefalinger. Rapport 2/2017. Trondheim: DMMH

Share on Facebook45Google+0Tweet about this on Twitter