Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Vil ta over gård i Tydal, men…

Highland cattlestorfeNer-Skei, OgndalEn god del av de som har vokst opp på gård i Tydal har lyst til å ta over og drive familiegården videre. De møter imidlertid utfordringer knyttet til jobbmarkedet i kommunen, både når det gjelder egen ekstrajobb utenfor bruket og ikke minst relevant jobb til partneren. Fin natur, samhold og godt og trygt oppvekstmiljø trekkes fram som det fineste med å bo i Tydal.

 

Dette viser resultatene fra en spørreundersøkelse Trøndelag Forskning og Utvikling har gjort sammen med Tydal kommune og faglagene i landbruket i Tydal. Landbruksnæringa i Tydal ønsket å undersøke planer og ønsker for framtida hos neste generasjon gårdbrukere.

Av de som har vokst opp på gård i Tydal er både odelsbarn og andre søsken over 16 år spurt, totalt 77 personer. Litt over halvparten har svart, og av disse sier cirka en tredjedel at de har lyst til å ta over gården, en tredjedel sier at de ikke vet og en tredjedel svarer at det er helt uaktuelt for dem.

Et valg av livsstil, bosted og jobb
– Å ta over en gård i Tydal er et valg både av jobb, bosted og livsstil, i tillegg til at økonomiske faktorer selvfølgelig spiller inn. I denne undersøkelsen har vi imidlertid konsentrert oss mest om andre faktorer enn økonomien i landbruket, og sett på ting som kommunen og landbruksnæringa i Tydal kan gjøre noe med, sier Anne Sigrid Haugset i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Undersøkelsen antyder at dersom en har lyst til å ta over gården, vil en på tross av stram økonomi i landbruket lete aktivt etter muligheter i for eksempel tilleggsnæringer og ekstrajobb ved siden av bruket. Har en derimot ikke lyst på den livsstilen og det bostedet gården tilbyr, blir mange arbeidstimer til lav timespris til en uoverstigelig barriere.

Har lyst eller er usikre
– Men den største gruppen i vår undersøkelse har lyst eller er usikre i forhold til gården, de har altså ikke slått det helt fra seg. De svarer at det har stor betydning at også andre gårder tas over av neste generasjon og at de føler seg inkludert i landbruksnæringa. Dessuten må hele familien være enig om valget, sier Heidi Verstad ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Tydal er en fjell- og utmarkskommune som ligger utenfor naturlig dagpendleavstand til arbeidsmarkedet i by eller større tettsted. De som har svart på undersøkelsen er så å si samstemte når de beskriver tilgangen til flott natur som det mest positive ved å bo i Tydal. Godt samhold og fint oppvekstmiljø er også positive sider som trekkes fram.

Bygdedyr og få jobber
– Utfordringene er imidlertid like tydelige, Tydal har få og for lite varierte jobber å by på for unge som bosetter seg der. Dessuten nevnes det som ofte oppfattes som baksiden av godt samhold: Et gjennomsiktig samfunn og såkalt «bygdedyr», sier Haugset og Verstad.

Undersøkelsen avdekker et visst ønske om landbruksutdanning på kveldstid for de som skal ta over gård. Mange av dem har ikke landbruksutdanning fra før. Av de som ønsker å ta over gård, planlegger en relativt stor gruppe å drive med turisme eller utmarksnæring i tillegg til tradisjonell gårdsdrift.

– Her ligger det noen muligheter for samarbeid og næringsutvikling, samtidig som det å være både bonde og turistvert er utfordrende, sier Anne Sigrid Haugset.

Referanse:
Haugset, Anne Sigrid og Heidi Verstad. 2012. Framtidslandbruket – vi som vokste opp på gård i Tydal. Notat 2012:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter