Tilbake icon-projects-white.png Prosjekter

Gender and innovation in Norway

GENINNO: Gender and innovation in Norway - Kjønn og innovasjon i Norge.

Pprosjektet tar vi utgangspunkt i de tekstene som er produsert i det nasjonale VRI-programmet: samhandlingssøknader, forskersøknader, rapporteringer fra disse, samt programplaner og policydokument - for alle tre perioder. Datagrunnlaget er hva aktørene i VRI sier de skal gjøre (planer og søknader), hva de sier de har gjort (rapporteringer) og hvilke rammer de foreholder seg til (for eksempel handlings- og programplaner). Utfra dette materialet er målet med prosjektet å forstå hvordan kjønn og innovasjon blir fortolket og hvilken betydning kjønn har i VRI-prosjektene. Prosjektet skal utvikle kunnskap og forståelser om hvilken rolle kjønn spiller i innovasjon- i «VRI konteksten».

Utgangspunktet i at kjønn er ett av de grunnleggende organiseringsprinsipper i samfunnet, og at dette også gjelder for innovasjonsfeltet. Tidligere forskning har vist at det er en markant kjønnsubalanse når en ser på deltakelse i innovasjonsfeltet/ene: menn dominerer både som innovatører, i policy og virkemiddelsystemet -og som forskere og kunnskapsprodusenter. Og innovasjon har vært oppfattet som en kjønnsnøytral aktivitet. Innovasjonsforskning og -policy har generelt ikke vært særlig opptatt av hverken kjønnsbalanse eller -likestilling.

Men i VRI-programmet har en nesten helt fra starten hatt fokus på kjønn, og VRI-sekretariatet har på ulike måter prøvd å få VRI-regionene til å ta hensyn til kjønn i sine samhandlingssøknader, primært med å «kreve» kjønnsbalanse i VRI-strukturene. Dette har medført at kvinner blir «etterlyst» fordi en oppdager at det mangler kvinner i de ulike delene av triple helixene.

GENINNO tar vi utgangspunkt i modellen 'entreprenørielle økosystem'. Forenklet sagt ser en regioner som 'økosystemer' hvor ulike deler av systemet må samvirke for å få til entrepreneøriell aktivitet - les innovasjon. Man undersøker hvordan ulike aktører, deres nettverk og og infrastrukturen samhandler eller ikke. VRI-regionene kan ses på som slike entreprenørielle økosystem.

Prosjektet finner:

  • kravet om kjønnsbalanse, altså flere kvinner, som kommer utenfra økosystemet (fra VRI-programmet sentralt) i noen regioner medfører at det blir en litt større innsikt i hvilke utfordringer de står overfor når de prøver å få til kjønnsbalanse. Etter som årene går viser data at noen regioner innser at de mangler kunnskap om hvordan de skal oppnå kjønnsbalanse.
  • Innsikt i hva en kan oppnå med å involvere flere kvinner i det entreprenørielle økosystemet finner vi i noe større grad i den offentlige delen av økosystemet (eller -triple helixen), mens i den private delen (næringslivet) virker ikke dette å være et tema. Et forbehold er at dataene i mindre grad dekker denne delen av økosystemet.
  • Kunnskapsinfrastrukturen, altså forskningsaktørene, leverer ikke den nødvendige kunnskapen både fordi VRI ikke etterspør den - og sannsynligvis fordi de ikke selv har den.
  • Når vi analyserer policy implementeringen finner vi at det er liten sammenheng mellom policymål (flere kvinner inn i systemet), aktivitetene og rapporteringskravene. De ulike nivåene i systemet hvor innovasjonspolitikken skal nå: bransjene, bedriftene og har tiltak på bransje og bedriftsnivå, mens det på det individuelle nivå enkelt sagt kun er telling av deltakende menn og kvinner. Man arbeider dermed ikke for å få kvinnene inn i systemet.
  • Autio (2015) fremmer fire nøkkelpostulat for effektiv økosystem policy, og VRI når kun opp på en av disse: i samhandlingsprosjektene arbeider en med å koordinere flere aktører. Men på de tre andre kravene når en ikke opp: 1) policyen er ikke bottom up, 2) interessentene har begrenset engasjement i kjønnsbalanse og 3) policyen er ikke i stand til å skape tilstrekkelig kollektiv innvirkning fordi den ikke skaper forpliktelse og forståelse hos interessentene.
  • Utfordringen som vi ser det, er at de fleste aktører i økosystemet ikke forstår eller innser hvordan kjønnsbalanse eller -likestilling kan bidra med å nå deres mål, som en må anta er mer og bedre innovasjon.

Se ytterligere informasjon om prosjektet i Norges forskningsråds prosjektbank.