Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Velferdsteknologi som god og effektiv omsorg

TEKNOLOGI: Hanne Hestvik Kleiven forsker på hvordan velferdsteknologi, for eksempel digitale medisindispensere, blir tatt i bruk i kommuner i Norge.
TEKNOLOGI: Hanne Hestvik Kleiven forsker på hvordan velferdsteknologi, for eksempel digitale medisindispensere, blir tatt i bruk i kommuner i Norge.
Velferdsteknologifeltet preges av stor fremtidstro og teknologioptimisme – spesielt blant politikere og andre beslutningstakere. Men for å få de gode effektene, må teknologien tas i bruk i det daglige møtene mellom hjelpere og brukere.
– For å bli motivert for å bruke ny velferdsteknologi må helsefagarbeiderne oppfatte teknologien som støtte til å gi bedre omsorg, ikke bare som effektivisering, sier forsker Hanne Hestvik Kleiven i TFoU.

 

Forleden ble forskning fra prosjektet The Medical Home presentert på den 11. helsesosiologikonferansen i Trondheim. I dette store prosjektet har både filosofer, produktutviklere, IT-ingeniører, sykepleiere og samfunnsforskere bidratt til å kaste lys over hva som skjer når velferdsteknologien treffer kommunene.

Trøndelag Forskning og Utvikling ved Hanne Hestvik Kleiven har hatt ansvar for et av flere delprosjekter i Medical Home. Forskerne har blant annet sett på hvordan en elektronisk og «smart» medisindispenser ble tatt i bruk i fem norske kommuner.

Teknologi som middel og ikke mål

– Når det kommer til å ta velferdsteknologien i bruk, er det ikke lenger selve teknologien som er det sentrale. Da må man først og fremst forstå hverdagen til de som skal bruke utstyret, og hvilke prosesser teknologien skal understøtte, sier Hanne Hestvik kleiven.

I artikkelen som ble presentert på helsesosiologikonferansen viser Kleiven og kollegene Marit Solbjør og Birgitte Ljunggren hvordan helsefagarbeiderne står i en daglig skvis mellom omsorg og effektivisering.

Omsorgsrasjonaliteten ligger til grunn for helsefagarbeiderens yrkesidentitet, og handler om å gi den enkelte bruker eller pasient den best mulige omsorgen og hjelpen. Samtidig møter de også en sterk effektiviseringsrasjonalitet innenfor et økonomisk presset helsevesen, der det å spare tid og penger er sentralt.

Både effektivt og god omsorg

– Velferdsteknologiske løsninger kommer inn og tolkes i dette spenningsfeltet.  Dersom teknologien forstås som et ledd i en ren effektiviseringsrasjonalitet, kan den komme til å oppfattes negativt. Medisindispenseren vi så på, ble imidlertid oppfattet som en krysning mellom effektivisering og bedre omsorg, sier Hanne Hestvik Kleiven.

Et annet viktig poeng er at teknologiske løsninger må skreddersys til brukerne, og at de ikke passer for alle. Teknologien i seg selv er ikke løsningen, men den kan bidra til gode løsninger.

Ufrivillige produktutviklere?

Forskerne så også at velferdsteknologiene som kommunene kjøper inn, ikke alltid er tilstrekkelig utprøvd og tilpasset behovet hjemmetjenesten har.

– Slik blir mange kommuner mer eller mindre frivillig dratt inn som produktutviklere, ved å gi tilbakemeldinger om ting som funker eller ikke funker. Dette hjelper produsenten til å videreutvikle produktet, men kommunene kunne ønsket at produktet i større grad var ferdig utprøvd, sier Kleiven.

Artikkelen som ble presentert for medforskere innenfor helsesosiologifeltet blir nå bearbeidet videre og sendt inn til et vitenskapelig tidsskrift. I tillegg til denne artikkelen har det også blitt skrevet et lærebokkapittel fra Medical Home-prosjektet.

Her kan du lese mer om den digitale medisindispenseren forskerne undersøkte bruken av

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter