Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Vellykkede, men sårbare oppvekstsatsinger

Niels Arvid Sletterød Roald Lysø
EVALUATOR: Niels Arvid Sletterød og Roald Lysø i TFoU har vært sentral i evalueringen av to satsinger i regi av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag.
Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert to av tiltakene i Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Satsing på psykisk helse hos elever på videregående skole og entreprenørskapsprogrammet Læring av næring i Verdal har begge vært vellykket og gitt verdifulle resultater.
– Likevel finnes det en viss sårbarhet i begge ordningene, der en bør finne nye løsninger i videreføringen av programmene, sier Niels Arvid Sletterød i Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag har i alt fem ulike tiltak rettet mot barn og unge i fylket. Forskerne Niels Arvid Sletterød, Roald Lysø og Lisa Ekman har fulgt to av dem over en lengre periode, blant annet for å evaluere om tiltakene faktisk fikk følger for praksisen ved skolene.

– Vi har sett på tiltaket Psykisk helse som er en forsterkning av skolehelsetjenesten og et studium i psykisk helsearbeid for lærere, og Læring av næring som er en satsing på entreprenørskap. Psykisk helse har vært ei satsing ved alle de videregående skolene i fylket, mens Læring av næring er gjennomført i barnehager, skoler og videregående skole i Verdal, sier Sletterød.

Støtte ved psykiske utfordringer

Mange elever i videregående utdanning sliter med psykiske plager, som også påvirker skolegangen deres. Forsterket skolehelsetjeneste går ut på at fagpersoner fra barne- og ungdomspsykiatrien i helseforetaket er til stede ved skolene til faste tidspunkt. Her veileder de skolens ansatte, og fungerer som et lavterskeltilbud for elevene. I tillegg har lærere og andre ansatte fått tilbud om å ta et studium i psykisk helsevern ved Nord universitet.

– Studiet har økt bevisstheten rundt barn og unges psykiske helse hos de som deltok, men det er variasjon i hvor etterspurt kompetansen deres har vært ved egen arbeidsplass etter studiet. Flere yrkesfaglærere enn lærere på studieforberedende programmer valgte å delta, sier Niels Arvid Sletterød-.

Innfridde ikke ved alle skolene

At barne- og ungdomspsykiatrien fra helseforetaket kommer regelmessig ut på skolene har også gitt gode erfaringer ved en del skoler.

– Forsterket skolehelsetjeneste er imidlertid svært sårbar ved sykdom og bemanningsutfordringer ved BUP. Ved noen skoler opplevde man at man ikke fikk den støtten man hadde forventet, fordi BUP ikke hadde personalressurser å sette inn, sier Roald Lysø.

Vellykket Læring av næring

Også entreprenørskapssatsingen Læring av næring i Verdal var bygget rundt et studium for lærere og barnehagelærere. Forskerne fant at kunnskapsspredningen fra studiet fungerte bedre her, blant annet fordi flere fra hver arbeidsplass deltok og studentene hadde arbeidskrav som handlet om å sette det en lærte ut i livet ved egen skole eller barnehage. Næringssatsingen var også svært godt forankret i kommuneledelsen.

– Erfaringene fra Læring av næring i Verdal var positive, og arbeidet er nå innarbeidet i årshjulene for skoler og barnehager. Sårbarheten i dette tiltaket handler om ressurser og det å finne økonomisk rom for å videreføre arbeidet. Det kreves blant annet ressurser til vikarer for de som studerer, påpeker Niels Arvid Sletterød.

Referanse:

Sletterød, Niels Arvid, Roald Lysø og Lisa Ekmann. 2016. Evaluering av to satsinger under oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Læring av næring og Psykisk helse. TFoU-rapport 2016:17. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter