Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Store forskjeller i folks oppfatning av skog

Seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling
ULIKE MOTTAKERFORUTSETNINGER: – Kommunikasjonen om skog og skogbruk må tilpasses lokale forhold og hendelser, være dialogbasert og gjerne ligge i forkant av eventuelle hendelser som kan utløse interesse og reaksjoner, sier Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Oppfatningen av skog og skogbruk varierer mye rundt omkring i Norge. Hva slags forståelse man har, påvirkes av hva man er vant med av skogskjøtsel.
– Dette må avspeile seg i hvordan man kommuniserer om skog, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Man tenker forskjellig om skog avhengig av om man er vokst opp i Nordland, Trøndelag eller Rogaland viser en studie gjort for Kystskogbruket.

– Alle har ikke samme forholdet til granskog som trønderne, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling. Allment er det positive holdninger til barskog, men lite kunnskap om skogbruk. Gjennomgående er det slik at det skogbilde man er vant med, og har erfaringer med, har betydning for hva man liker av skogstyper.

Positiv og likegyldig

Folk flest har positive assosiasjoner til skog, men til daglig er man likegyldig til skogbruket. Over halvparten av de spurte tenker friluftsliv når det blir snakk om skog, og de fleste tenker umiddelbart på barskog.

Til daglig er folk flest lite interessert i skog. Med interessen kan vekkes hvis turstien «raseres» eller det bygges en skogsveg over moltemyra. Allemannsretten gjør at vi alle har bruksrett til skogen som turterreng. Og skogen vokser seint slik at vi har den i mannsaldere før den «plutselig» blir hogget.

Hva du er vant til påvirker oppfatningene

– I dette forprosjektet har vi spurt 600 personer i Rogaland, Nordland og Nord-Trøndelag, forteller Stene, som har gjennomført undersøkelsen. Vi ser tildeles systematiske forskjeller i synet på skog og type skog avhengig av om man bor i områder hvor man er vant til skog og områder hvor man ikke er har (bar)skog. Nordtrønderne er mest opptatt av, og positiv til, granskog som ressurs. Nordlendingene er mest positiv til lauvskog.

MANGFOLD: Som landsdekkende interesseorganisasjon er det utfordrede å arbeide for å realisere ressurspotensialet i skogbruket langs kysten når oppfatning om skog er så ulike, sier Torgunn Sollid i Kystskogbruket.
Krevende å bli forstått

– Kystskogbruket er en landsdekkende interesseorganisasjon som omfatter alle kystfylkene fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, som arbeider for å realisere ressurspotensialet i skogbruket langs kysten, sier kommunikasjonsansvarlig Torgunn Sollid, Kystskogbruket.
– Innimellom er det krevende å snakke om skogbruk. Når folk flest tenker turterreng og næringa tenker verdiskaping og ressursutnyttelse, må det bygges bro mellom resonnementene.

Undersøkelsen gir grunnlag for å si at kunnskapen om skogskjøtsel er lav, og at oppfatningene og reaksjonene på ting som gjøres med, og sies om skog, forstås deretter. Er man vant til at skog høstes har man større forståelse for skogskjøtsel.

En uutnyttet ressurs

– Utfordringene for kystskogbruket er at det står mye hogstmoden skog som ikke blir høstet, samtidig som industrien mangler råstoff, sier Sollid. Når vi skal argumentere for bedre ressursutnyttelser er det viktig at vi forstår det holdningsmessige bakteppet: liten allmenn interesse for ressursen og liten kunnskap.

Attpåtil er det mange dimensjoner med skogbruk: miljø, klima, artsmangfold, turterreng, friluftsliv, verdiskaping som kan stå i motsetningsforhold til enkelt skogskjøtsekstiltak, som også er med og kompliserer kommunikasjonen rundt skog og skogbruk.

Lokal tilpasning

– Løsningen ligger i å tilpasse kommunikasjonen til lokale forhold og hendelser, være i dialog med interessentene og gjerne ligge i forkant av eventuelle hendelser som kan utløse interesse og reaksjoner, sier Stene. Enklere sagt enn gjort kanskje, men det ligger mange muligheter i de interaktive mediene.

Share on Facebook10Google+0Tweet about this on Twitter