Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Store forskjeller i folks oppfatning av skog

Seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling
ULIKE MOTTAKERFORUTSETNINGER: – Kommunikasjonen om skog og skogbruk må tilpasses lokale forhold og hendelser, være dialogbasert og gjerne ligge i forkant av eventuelle hendelser som kan utløse interesse og reaksjoner, sier Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Oppfatningen av skog og skogbruk varierer mye rundt omkring i Norge. Hva slags forståelse man har, påvirkes av hva man er vant med av skogskjøtsel.
– Dette må avspeile seg i hvordan man kommuniserer om skog, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Man tenker forskjellig om skog avhengig av om man er vokst opp i Nordland, Trøndelag eller Rogaland viser en studie gjort for Kystskogbruket.

– Alle har ikke samme forholdet til granskog som trønderne, sier forsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling. Allment er det positive holdninger til barskog, men lite kunnskap om skogbruk. Gjennomgående er det slik at det skogbilde man er vant med, og har erfaringer med, har betydning for hva man liker av skogstyper.

Positiv og likegyldig

Folk flest har positive assosiasjoner til skog, men til daglig er man likegyldig til skogbruket. Over halvparten av de spurte tenker friluftsliv når det blir snakk om skog, og de fleste tenker umiddelbart på barskog.

Til daglig er folk flest lite interessert i skog. Med interessen kan vekkes hvis turstien «raseres» eller det bygges en skogsveg over moltemyra. Allemannsretten gjør at vi alle har bruksrett til skogen som turterreng. Og skogen vokser seint slik at vi har den i mannsaldere før den «plutselig» blir hogget.

Hva du er vant til påvirker oppfatningene

– I dette forprosjektet har vi spurt 600 personer i Rogaland, Nordland og Nord-Trøndelag, forteller Stene, som har gjennomført undersøkelsen. Vi ser tildeles systematiske forskjeller i synet på skog og type skog avhengig av om man bor i områder hvor man er vant til skog og områder hvor man ikke er har (bar)skog. Nordtrønderne er mest opptatt av, og positiv til, granskog som ressurs. Nordlendingene er mest positiv til lauvskog.

MANGFOLD: Som landsdekkende interesseorganisasjon er det utfordrede å arbeide for å realisere ressurspotensialet i skogbruket langs kysten når oppfatning om skog er så ulike, sier Torgunn Sollid i Kystskogbruket.
Krevende å bli forstått

– Kystskogbruket er en landsdekkende interesseorganisasjon som omfatter alle kystfylkene fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, som arbeider for å realisere ressurspotensialet i skogbruket langs kysten, sier kommunikasjonsansvarlig Torgunn Sollid, Kystskogbruket.
– Innimellom er det krevende å snakke om skogbruk. Når folk flest tenker turterreng og næringa tenker verdiskaping og ressursutnyttelse, må det bygges bro mellom resonnementene.

Undersøkelsen gir grunnlag for å si at kunnskapen om skogskjøtsel er lav, og at oppfatningene og reaksjonene på ting som gjøres med, og sies om skog, forstås deretter. Er man vant til at skog høstes har man større forståelse for skogskjøtsel.

En uutnyttet ressurs

– Utfordringene for kystskogbruket er at det står mye hogstmoden skog som ikke blir høstet, samtidig som industrien mangler råstoff, sier Sollid. Når vi skal argumentere for bedre ressursutnyttelser er det viktig at vi forstår det holdningsmessige bakteppet: liten allmenn interesse for ressursen og liten kunnskap.

Attpåtil er det mange dimensjoner med skogbruk: miljø, klima, artsmangfold, turterreng, friluftsliv, verdiskaping som kan stå i motsetningsforhold til enkelt skogskjøtsekstiltak, som også er med og kompliserer kommunikasjonen rundt skog og skogbruk.

Lokal tilpasning

– Løsningen ligger i å tilpasse kommunikasjonen til lokale forhold og hendelser, være i dialog med interessentene og gjerne ligge i forkant av eventuelle hendelser som kan utløse interesse og reaksjoner, sier Stene. Enklere sagt enn gjort kanskje, men det ligger mange muligheter i de interaktive mediene.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.