Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Å forvalte samiske næringsinteresser er vanskelig

SAMISK NÆRINGSINTERESSER: Espen Carlsson og Niels Arvid Slettreød, Trøndelag Forskning og Utvikling har, samme med NORUT, undersøkt hva som skjer når det blir press på arealer hvor det utøvelse av samiske næringsinteresser.
Det er store kommuneforskjeller på hvordan samiske næringsinteresser ivaretas når nasjonale og internasjonale selskaper vil bruke areal og utnytte ressurser i samiske områder. Planprosessene er vanskelige, store, formelle og tidkrevende.
– Deltagelse i demokratiske prosesser blir ekstra vanskelig når berørte parter ikke er bosatt i kommunene, sier Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling, som har deltatt i en studie av ulike planprosesser.

 

Hva som skjer med samiske interessers legitimitet når store industriutbygginger planlegges i samiske områder var utgangspunkt for en studie av planprosesser i Kautokeino, Kvalsund og Meråker av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) og Norut.

Praksis varierer

– Vi har sett på hvordan samiske interesser blir fremmet, definert, vurdert og hensyntatt/oversett i lokalpolitiske beslutningsprosesser for store arealkrevede industrielle utbygginger, sier Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Det åpenbare bilde er at praksis varierer sterkt. Dette er delvis avhengig av type næringsinteresser (gruvedrift eller vindkraftutbygging), eventuelle andre samiske næringsinteresser og grad av sammenfall med lokalsamfunnets interesser.

Fire medvirkningsmåter

De samiske interessen håndteres gjennom fire hovedmåter: kommunal planleggingspraksis, lovpålagt medvirkning, supplerende medvirkningsprosesser eller aksjoner og protester.

– I Kautokeino deltok partene gjennom partipolitikk, i Kvalsund var man høringspart og deltok i ressursgrupper, mens i Meråker aksjonerte man med ikke å delta i arbeidet, sier Carlsson.

Kautokeino er i en særstilling hvor de samiske interessene er inkorporerte i de formelle politiske kanalene. Dette skyldes at Kautokeino er den viktigste reindriftskommunen i Norge. Mens i Kvalsund og i Meråker ble de samiske interessene gitt mindre legitimitet da det manglet talspersoner i de demokratiske kanalene.

Kunnskap viktig

Kunnskapsgrunnlaget om den samiske tilstedeværelsen hos de som skal forberede de lokaldemokratiske beslutningene er viktig. I følge plan og bygningslovene har planmyndigheten et stort ansvar for å ivareta samiske interesser i all planlegging.

– Vi ser at lokalnivået ikke alltid er i stand til å fatte endelige beslutninger, sier Niels Arvid Sletterød, Trøndelag Forskning og Utvikling. Enkelte ganger må sakene løftes opp på høyere forvaltningsnivå og inkludere Sametinget, Fylkesmannen og reindriftsforvaltningen.

Deltagelse i de demokratiske prosessene blir ekstra vanskelig når man som berørt ikke er bosatt eller registrert i kommunen der planarbeidet foregår. Dette er et kjent dilemma for reindrifta som må engasjere seg i mange planprosesser i flere kommuner, for eksempel langs flyttleia eller i de ulike beiteområdene som benyttes gjennom året.

Les mer

Nygaard, V.; Carlsson, E. og Sletterød, N.A (2017). Samiske interessers legitimitet og status i politiske og forvaltningsmessige plan og beslutningsprosesser. Tidsskrift for utmarksforskning, nr. 2017-2.

Share on Facebook2Google+0Tweet about this on Twitter