Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Delte meninger om Namdal regionråd

Roald Sand
MER POLITIKK: Seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning ogutvikling, har ledet arbeidet med å se på erfaringer fra Namdal regionråds orgnaisering og arbeidsmåter.
Namdal regionråd har blitt for stort, og fått redusert politisk slagkraften. Mer ordførerstyring, færre komiteer og mer dialog med kommunestyrene er innspill til ny organisering.

 

Namdal regionråd skal justere organiseringen i forbindelse med ny kommunelov. I den anledning har Trøndelag Forskning og Utvikling kartlagt erfaringer og synspunkter på den eksisterende organiseringen.

Namdal regionråd har gått fra å være et uformelt samarbeid til å bli et mer demokratisk, profesjonelt og formelt organ. Regionrådene er regulert i kommunelovens kapittel 31.

Ordførerne vektlegger politikkutvikling

Det er stor enighet om formål, oppgaver og prioriteringer i rådet. Et unntak er rådets som politisk verksted, som ordførerne vektlegger mer enn de andre deltakergruppene i rådet.

– Dette er interessante forskjeller, sier Roald Sand. Dette viser at Namdal regionråd står overfor en klassisk avveining mellom demokratisk legitimitet og effektiv oppgaveløsing. Fri diskusjon og utvikling av politikk for effektiv oppgaveløsing, krever blant annet en tillit mellom deltagerne som kan være vanskelig å oppnå i større og formaliserte organisasjoner.

Om regionrådet

Namdal regionråd er et regionalpolitisk samarbeid mellom elleve kommuner i norddelen av Trøndelag. Namdalstinget er øverste myndighet (representantskapet), og utgjøres av formannskapene i de deltagende kommunene. Rådet har et styre på 22 politiske representanter, samt rådmenn/kommunaldirektører. Aktiviteten ellers er organiserte i fem komiteer, samt ordfører- og rådmannsforum. Rådet har egen administrasjon.

Delte meninger

Mange framhever at uformelt samarbeid mellom ordførere og rådmenn gir tillit, gode diskusjoner og rask framdrift. Samtidig ser alle betydningen av nødvendig formalisering, og vektlegger derfor å forbedre den praktiske organiseringen.

Spørreundersøkelsen viser at det er delte meninger om hva økt politisk representasjon bidrar med i styret for regionrådet. Mange deltagere øker kostnadene, uten at man helt ser de store gevinstene.

Også ressursbruken med relativt mange underkomiteer er man til dels skeptisk til.

Mer politikk og effekt

– Det dominerende synet er at regionrådet har blitt for stort på bekostning av frie politiske diskusjoner og gjennomslagskraft, sier Sand. Færre komiteer og kun ordførerne i styret, er de begrunnede forslagene. Med avvikling av ekstra politisk representasjon i styret, forsterkes behovet for å forbedre dialogen med kommunestyrene.

Intervju og spørreundersøkelse

Arbeidet er gjennomført ved innledende intervju med fire erfarne regionrådsmedlemmer, mest for å få et overblikk over mulige problemstillinger. Disse samtalene dannet grunnlag for en spørreundersøkelse til samtlige regionrådsmedlemmer (86 personer). To tredjedeler valgte å delta i undesøkelsen.