Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Distriktssenteret når målgruppene med kunnskap

Lysø
NÅR MÅLGRUPPEN: – Distriktssenteret nå ut til de kommuene som opplever størst utfordringer med samfunnsutviklingen, sier Roald Lysø, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Variasjon i målgrupper og behov for ulike typer tjenester forutsetter mangfold i arbeidsmåter og tilbud for Distriktssenteret. Balansen mellom formalisert selvhjelpsmateriale og direkte kontakt og prosesshjelp er utfordrende.

 

Trøndelag Forsking og Utvikling har gjennomført en brukerundersøkelse for å finne ut hvordan og hvor godt Distriktssenteret oppfyller samfunnsoppdraget. Det vil si hvor godt Distriktssenteret arbeider med å styrke kommuner og regioners evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige samfunn gjennom lokal utviklingskraft og lokale initiativ.

Når målgruppene

– Distriktssenteret ser ut til å nå de kommunene som opplever store utfordringer med å skape positiv samfunnsutvikling, sier prosjektleder Roald Lysø, Trøndelag Forsking og Utvikling. Samtidig finner vi indikasjoner på at det er et potensial i å videreutvikle og styrke samarbeidet med fylkeskommune for i enda større grad å nå kommunene med relevante kunnskaper og tjenester.

Fylkeskommunene framhever at Distriktssenteret kan være en viktig døråpner til kommunene.

Formidling viktig

– 70 prosent av de som har svart på vår undersøkelse har lest informasjon fra Distriktssenteret, sier Lysø, og 26 prosent har aktivt tatt kontakt og søkt hjelp fra Distriktssenteret.

De «overkommunale» aktørene sier at behovet for å støtte distriktskommunene er stort, men at en presset arbeidssituasjon og manglende kompetanse kan bidra til at det i mange kommuner kan være vanskelig for ansatte å få tid til å oppdatere seg og anvende ny informasjon og kunnskap fra Distriktssenteret.  Flere påpeker at konkret prosessbistand og direkte kontakt med Distriktssenteret er viktig og kan forsterke effekten av den mer formelle og skriftlige informasjonen. Dessuten er direktekontakt en arbeidsformer som utnyttet personkompetansen til Distriktssenteret på en god måte.

Bidrar til kompetanseheving

– Ved å sammenligne med tidligere undersøkelser får vi et klart inntrykk av at effekten av å bruke tjenester og kunnskap fra Distriktssenteret er større i 2019 enn i 2015, sier Lysø. Flere av dem vi har snakket med understreker at de minste kommune har liten kompetanse og knappe ressurser på samfunnsutvikling. Tilgjengeligheten av Distriktssenterets tjenester kan blir enda tydeligere for disse brukergruppene.

Ny kommunestrukturer forutsetter nye arbeidsmåter?

Det nye kommunekartet har på den ene siden gitt færre og større kommuner, men fremdeles er det mange små distriktskommuner. Dette gir Distriktssenteret en anledning til å vurdere, reflektere over og videreutvikle både arbeidsmåter og prioriteringer.

– Med erfaringer om for få kontaktpunkter og for stor grad av personavhengighet, blir det viktig for Distriktssenteret å skape et system med flere kontaktpersoner og et tettere samarbeid med fylkeskommunene, sier Lysø.