Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Entreprenørskap som pedagogisk praksis

Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød
ARTIKKELFORFATTERE: Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød har skrevet om entreprenørskap i skolen i boka Skolen vår!
Entreprenørskaps-pedagogikk gjør skolen mer praktisk. Med det øker elevenes kreativitet og nysgjerrighet. Det kan ligge en mulig konflikt mellom Kunnskapsløftets mål og  det pedagogiske grunnlaget for entreprenørskap i skolen.

 

Entreprenørskapsundervisning og entreprenørskapsopplæring representerer en kreativ motvekt til målstyringsmodellen og ensidig vektlegging av kompetansemål for læring, konkluderer  Niels Arvid Sletterød, Roald Lysø og Lisa Ekman, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), i et kapittel i boka Skolen Vår!.

Boka er redigert av Joakim Caspersen, og Christian Wendelborg, NTNU Samfunnsforskning og presentere nyere forskning på hvordan skoler arbeider og samarbeider med eksterne systemer for at ulike grupper av elever skal oppleve tilhørighet.

Lærdom fra Verdal

Kapitlet til TFoU-forskerne har undertittelen Lærdom fra Verdal og er basert på en evaluering av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag og entreprenørskapsprogrammet Læring av næring i Verdal.  Programmet var bygd rundt et studium for lærere og barnehagelærere.

Felles begrepsapparat viktig

Forskerne fant at kurset var viktig som kunnskapsforankring, blant annet fordi flere fra hver arbeidsplass deltok og studentene hadde arbeidskrav som handlet om å sette det en lærte ut i livet ved egen skole eller barnehage. Næringssatsingen var også svært godt forankret i kommuneledelsen.

– Entreprenørskapsfeltet representerer et stort mangfold og begrepsbruken er tildeles utydelig, sier Roald Lysø. Det skilles blant annet mellom utdanning om, for og gjennom entreprenørskap og pedagogiske entreprenørskap. Eksakte definisjoner er utfordrende.  Derfor må begrepet fortolkes og fylles med innhold. Kurset var viktig i den sammenhengen, og ikke minst at man fikk et relativt felles innhold i begrepet.

Klokt med eksterne prosjektleder

Videre påpekes det at bruke av eksterne prosjektleder – Ungt entreprenørskap Trøndelag – var et klokt grep.

– Den eksterne prosjektledere fikk en rolle som nettverksentreprenør noe som var en svært viktig for effekten av programmet, sier Sletterød. Konkret besto bidraget i tilrettelegge samspillet mellom deltageren, utvikle interne læringsarenaer og regissere kreativ møteplasser med næringslivet.

Entreprenørskap gjør skolen mer praktisk

Det læringsmessig bidraget av den entreprenørelle tilnærming er at elevenes nysgjerrighet, kreativitet og skaperkraft oppmuntres og ivaretas.

– Entreprenørskap blir både en metode for læring og en måte å skape innhold i læringen, sier Lysø.

Styrkene til pedagogisk entreprenørskap er:

  • Praktiske læringsituasjoner
  • Gruppebaserte læringssituasjoner
  • Lærere blir en viktig fasilitator

– Kort sagt gjør entreprenørskapspedagogikken skolen mer praktisk, sier Lysø. Som med  det antyder at det kan være en mulig motsetning mellom Kunnskapsløftes retningslinjer og det pedagogiske grunnlaget som for entreprenørskap i skolen.

Les også: Vellykkede, men sårbare oppvekstsatsinger