Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Er det motsetning mellom kvalitet og relevans i forskningen?

Brukerne av forskning i departement og direktorater mener at forskningens bruksanbefalinger er like viktig som nyhetsgraden, viser en undersøkelse presentert i bladet Forskningspolitikk.

 

Forholdet mellom kvalitet og relevans er et tilbakevendende tema i forskningspolitikken. Dette forholdet uttrykkes i våre dager med de engelskspråklige orden excellence og impact.

Kvalitet og relevans kommer også til utrykk i forskjellene mellom teoretisk forskning, med vektlegging av originalitet og publisering i prestisjefylte tidsskrift; og anvendte forskning som skal ofte skal svare ut oppdrag om lettleste svar på praktiske spørsmål.

Hvordan tenker de statlige brukerne?

Statlig sektor bruker mye penger på forskning, både i form av «frie» midler og tematiserte anbudsutlysninger.

Kort fortalt viser svarene fra 1900 personer i norske departement og direktorat at det stort sett er de samme kjennetegnene på forskning brukere har, som forskningsmiljøene selv bruker: nyhetsverdi, anerkjent faglighet, uavhengighet og internasjonal orientering i mange tilfeller. Dessuten er det i hovedsak et tillitsfullt forhold mellom forskere og brukere i Norge.

Vektlegge bruksnytten av resultatene

Samtidig er det klare forventinger fra statlig sektor om at forskningen skal vektlegge anvendelse av resultatene. I dette ligger å ha anbefalinger for politikkutforming og beslutningstaking, og fortelle hva som virker. For brukere er dette like viktig som nyhetsverdi og viktigere enn publisering i ankerkjentetiskrifter.

I mer teoretiske rettet forskning er gjerne publiseringen det primære og «implikasjonene» – altså følgene – lite vektlagt, i beste fall er de utydelige eller mangetydige.

Det går også et skille mellom ansatte departement og direktorat som hovedsamling forholder seg til norske forhold, og de som er mer intensjonalt orientert myndighetene som for eksempel utenriksdepartementet.  Forskjellene er i primært knyttet til språk og relevant – altså norsk – empiri.

Om undersøkelsen

Undersøkelse er gjennomført ved OSIRIS – Oslo Institute for Research on the Impact of Science, Universitetet i Oslo, som studerer forskningens samfunnseffekter. Arbeidet er omtalt i Forskningspolitikk nr. 3/2020.

Les mer om undersøkelsen på Forskningspolitikk sine nettsider, eller i rapporten Forskning og forvaltning.