Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Framtidas kunnskapsledelse i landbruket

KOMPETENT BONDE: Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling, har vært med å skrive rapporten «Kompetanse og rådgivning i jordbruket», sammen med forskere fra Ruralis, NIBIO, Praxes AS og Universitetet i Oslo.
Stor avstand mellom gårdbrukerens hverdag og forskernes kunnskap er utfordrende for landbrukssektoren. Det er lange tradisjoner for bruk av rådgivere som «oversettere», men deres rolle er blitt mer etterspørselsdrevet og mangslungen.

 

Rådgiving og formidling av ny kunnskap overfor gårdbrukere har lang tradisjon innen landbruket. Men mye har skjedd innen kunnskaps- og innovasjonssystemet i landbrukssektoren de siste tiårene. Rapporten «Kompetanse og rådgiving i jordbruket» diskuterer samspillet mellom bønder, rådgiving og forskning som el ledd i prosjektet Kompetent bonde.

Hva vet vi?

– Rapporten tar utgangspunkt i aktuelle problemstillinger vi har møtt i prosjektet, og er i første omgang en kunnskapsoversikt over ulike tema som er viktig for å bedre samspillet praksis og forskning for å få til utvikling og nyskaping, sier Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Rapporten konstaterer at det er gjort lite norsk forskning på området.

Mange tema

Temaene som berøres i rapporten er

  • Ulike forskings- og danningstradisjoner
  • Kunnskap, kompetanse og læring
  • Rådgivning, veiledning og samarbeid
  • Innovasjon
  • Teknolog i IKT
  • Boden og gården som ressurs
  • Jordbrukets kunnskaps og innovasjonssystem
Endret kunnskapsflyt

Noe av det som diskuteres er ulik kunnskapsforståelse mellom bondes mikro-praksistilnærming og akademikernes objektivistiske kunnskapsforståelse og at dette skaper utfordringer i kunnskapsflyten innen bransjen.

Videre diskuteres konsekvensene av at rådgivningstjenestene har endret karakter de sist tiårene og blitt mer etterspørselsdrevet, med mer fokus på gården som bedrift og utvikling av den.