Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Hvordan få til en mer tverrprofesjonell skole?

Sletterød og Ekmann
TVERRPROFESJONELL SKOLE: Niels Arvid Sletterød og Lisa Ekmann, Trøndelag Forskning og Utvikling, er medforfatter på et kapittel i boka «SKOLEN VÅR!»
Grunnleggende ideologiske og verdimessig motsetning mellom skolen og støttesystemer som PPT og BUP kan utfordre samarbeidet. Løsningen er mer felles forståelse for målene, rollene og samhandlingen.

 

Når lærerne trenger støtte og avlastning, oppleves det ugreit å få råd og «pålegg» som øker utfordringene og medfører mer arbeid.

Lærerens arbeidshverdag øker i kompleksitet og lærerrolle utsettes for nye forventinger. Til dels er dette utfordring som går utover lærernes kjernekompetanse. Det er behov for støtte fra flere profesjoner i skole for å forebygge frafall, øke forutsetning for skole- og livsmestring.

Eksempler på slike støttemiljø er helsetjenesten, PPT (pedagogisk-psykologisk tjenester), BUP (barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped).

Når utsida skal inn

I kapitlet «Når utsida skal inn» i boka Skolen Vår! analyserer forskerne Lisa Ekmann og Niels Arvid Sletterød, Trøndelag Forskning og Utvikling; og Joakim Caspersen og Christian Wendelborg, NTNU samfunnsforskning, disse utfordringene med utgangspunkt i flere undersøkelser de har gjennomført.

– Det er avgjørende at den tverrprofesjonelle samhandling oppleves nyttig for deltagerne, og at det er faglig begrunnet, sier Lisa Ekmann og Niles Arvid Sletterød.

– Det eksterne støtteapparatet har en viktig rolle med sin kunnskap og kompetanse på områder som faller utenfor lærenes kjernekompetanse, som er den didaktiske relasjonen – læringsstimuleringen – mellom elev og lærer.

Møteplasser, relevans og tillit

Kritiske momenter for å få til bedre samhandling mellom om skole og eksternt støtteapparat

  • Den eksterne kompetanse må innrettes mot skolen og organiseres slik at det etableres møtepunkter. I mange sammenhenger er det et poeng at skole møter det eksterne støtteapparatet i fysisk forstand og at det er tillit mellom partene.
  • Støtten må være med å løse skoles «overload»-problem. Med andre ord at hjelpen må oppleves relevant og tilgjengelig, og støtteapparatet må ha legitimitet. En del av legitimiteten er også knyttet til at tilrådinger og veiledning må økonomisk realistisk opp mot skolenes finansieringsmuligheter.
  • Først når kompetanse, ressurser og formell organisering er på plass kan relasjoner skapes og felles forståelse for ideologi og verdier etableres. Dette innebærer ikke nødvendigvis enighet, men en forståelse av hvilke oppgaver de ulike aktørene har i systemet.
Referanse

Joakim Caspersen, Lisa Ekmann, Niels Arvid Sletterød og Christian Wendelborg (2019). Når utsida skal inn : samhandling mellom de interne og eksterne skolesystemene. I Caspersen, J. og Wendelborg C. (red.), Skolen vår!. Oslo: Gyldendal.