Boligmobilitet og forelderutdanning påvirker barns sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. Dette er en folkehelseutfordring, fordi ufordelaktige oppvekstbetingelser kan påvirke livskvaliteten senere i livet.
Hyppige flyttinger i oppveksten har en negativ effekt på gjennomføringssannsynligheten av videregående utdanning. Og effekten øker med antallet flyttinger.
Sannsynligheten for at barna ikke fullfører videregående opplæring forsterkes ytterligere når foreldrene har lav formell utdanning.
Disse konklusjonene er hentet fra en artikkel av Arnhild Myhr, Trøndelag Forskning og Utvikling, og Tommy Haugan, Nord universitet, publisert i tidsskriftet Frontiers in Pschychology i oktober 2019.
29 prosent har ikke fullført videregående utdanning
Resultatet over er basert på analyser av data fra et tilfeldig utvalg på 120.000 norske barn (på 30 prosent) født i perioden 1982 til 1989.
I datamaterialet er det 29 prosent som ikke har fullført videregåendeskole i en alder av 21 år.
Hver tredje ungdom i datamaterialet har flyttet én til tre ganger mens de var 10 til 18 år. 3 prosent har flyttet mer enn fire ganger.
53 prosent av de som ikke som ikke har fullførtskole, og 70 prosent av de som har fullført videregående utdanning, har aldri flyttet bosted i alderen 10 til 18 år.
Utenforskap og folkehelsetrussel
Variasjon i skolegjennomføring på grunnlag av foreldrenes bomobilitet og utdanningsnivå er et folkehelseproblem, mener forskerne.
Funnene adresserer både skole-, familie-, helse- og boligpolitikken, og fokus på stabilitet og bærekraftige livssituasjoner er nødvendig. Det setter fokus på den psykologiske siden av tilhørighet og utenforskap.
Funnene er viktig i et livsløpsperspektiv fordi opphoping av ufordelaktige livsbetingelser som barn og ungdom tenderer til å begrense framtidsmulighetene når det gjelder helse og livskvalitet.
