Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Skal lære aktivt sammen i barnehagene

TILBAKEMELDING: – Barnehagebasert kompetanseutvikling må være noe mer enn «bare» at enkeltpersoner sendes på kurs, sier forsker Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
Barnehagebasert kompetanseutvikling er en sentral del av strategien for å heve kompetansen til de som arbeider i barnehagen. Men til tross for at tiltaket er beskrevet i kompetansestrategien for sektoren, er innholdet uklart for mange i barnehagesektoren.
– Det varierer veldig hva som legges i begrepet, men det må være noe mer enn «bare» at enkeltpersoner sendes på kurs, sier forsker Anne Sigrid Haugset i Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).

 

Trøndelag Forskning og Utvikling, Dronning Mauds Minne høgskolen og NTNU Samfunnsforskning følgeevaluerer strategien Kompetanse for Framtidens barnehagen, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Nylig presenterte Anne Sigrid Haugset fra Trøndelag Forskning og Utvikling resultater fra evalueringsrunden i 2016−2017 på Utlendingsdirektoratets fagsamling for fylkesmennene.

Et litt uklart tiltak

– Vi har blant annet sett på bruk av midler til barnehagebasert kompetanseutvikling, og finner at det er noe uklart hvilke konkrete tiltak i barnehager og kommuner som kan regnes som barnehagebasert kompetanseutvikling, sa Haugset til representanter for fylkesmenn, direktorat og departement.

Barnehagebasert kompetanseutvikling er ment å være prosjekter utviklet og forankret i den enkelte barnehage, der man benytter ekstern kompetanse og der hele personalet inngår i opplegget. Det skal legges til rette for en kollektiv refleksjons- og læringsprosess, men ellers er innholdet i prosjektene mye opp til barnehagene selv.

Prosjekter i stedet for kurs

– Fylkesmannen tildeler penger til barnehagebasert kompetanseutvikling. Noen steder tildeles pengene til kommunene som barnehagemyndighet, som i sin tur arrangerer fellestiltak som både kommunale og private barnehager kan delta i. Andre steder lar kommunene den enkelte barnehage, enten ved styrer eller eier, søke om midler til sine egne prosjekter i barnehagene, sier Haugset.

Det alle synes å være enige om, er at når man arbeider barnehagebasert så må det noe mer til enn å trekke ut noen få ansatte og sende dem på kurs. Dette har vært en vanlig modell for kompetanseheving tidligere. Nå er det mer kollektive læringsprosesser man er ute etter, der ansatte lærer sammen og av hverandre.

En ressurskrevende arbeidsform

– Dette er helt klart mer krevende både å gjennomføre og ikke minst å lede. I de barnehagene forskerne våre har besøkt som jobber på denne måten, ser vi blant annet at de raskt møter på kapasitetsproblemer. Barnehagen er en «mager» organisasjon som fokuserer på å holde driften i gang. Likevel kan barnehagebasert kompetanseutvikling gi mye læring, og spesielt er det viktig at assistentene deltar, sa Haugset i presentasjonen sin.

Følgeevalueringen går over flere år, og forskerne er i full gang med datainnsamling og analyser for neste rapport. Den kommer våren 2018.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter