Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Muligheter i regionale sentra for immateriell kulturarv

KUNNSKAP I: – Stiftinga Hilmar Alexandersen har en arbeidsform som i stor grad er preget av vern gjennom handling, noe som er i tråd med Unescos prinsipper for arbeidet med immateriell kulturarv, sier seniorforsker Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Stiftinga Hilmar Alexandersen vurderer mulighetene for å ta en større rolle i arbeidet med vern av immateriell kulturarv.
– Potensialet er til stede. Stiftinga har en arbeidsform som er veldig rett i forhold til føringene for vern av immateriell kulturarv, sier Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling.  Attpåtil ligger det muligheter i å utvikle arbeidsmåtene ved å bruke kunnskap fra innovasjonsområdet.

 

Norge har bare delvis fått til den praksisnære forvaltningen av immateriell kulturarv som Unesco-konvensjonen anbefaler. Vern som handling trenger nye og mer mangfoldige metoder og nye organisatoriske løsninger.

– Vern betyr i denne sammenhengen å gjøre kulturarven levedyktig gjennom bruk og videreføring, sier Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, som har utredet mulighetene. Man snakker om kunnskap i – altså praksis, og ikke bare teoretisk kunnskap om. I dette ligger det mer nytenking enn det kanskje ser ut til ved første øyekast. Det omfatter blant annet mobilisering av frivillige, kommersialisering, samarbeid, møteplasser med mer.

Nyskaping og utvikling

Utredningen foreslår en framtid organisering etter det som i innovasjonsforskningen kalles klyngetenking, hvor et senter kan fungere som en utviklingsmekanisme. Rollen blir å være en nettverksentreprenør, og arbeide med å få aktuelle parter og deltagere til å møtes, skape gjensidig forståelse og tillit og iverksette aktiviteter.

Hilmarfestivalen gjør levedyktig

– Stiftinga Hilmar Alexandersen praktiser i dag mye av denne arbeidsmåten i forbindelse med Hilmarfestivalen, sier Stene.  Hilmarfestivalen er en møteplass for interesser, konsertmuligheter for profesjonelle kunstnere, opplevelser for publikum, aktiviteter og kunnskap for barn og unge. På den måte blir tradisjonskulturen mer levende for publikum og levelig for artistene.

Andre aktuelle områder som denne arbeidsformen kunne vært overført til er blant annet muntlige fortellinger og tradisjonelt håndverk, som er to av de fem område som defineres som temaområder innenfor immateriell kulturarv.

Skal skape mer aktivitet

– I arbeidet har det vært snakket med mange av de som har oppgaver innen kulturområdet i dag, sier Stene. En mulig nye aktør blir møtt med litt avventende holdninger, da man frykter for egne oppgaver og bevilgninger. Men ingen aktører har heller vært avvisende til tanken.

– Poenget er ikke å ta fra noe oppgaver, snarer tvert imot, sier daglig leder Johan Einar Bjerkem, Stiftinga Hilmar Alexandersen. Poenget er å få til mer aktivitet og mer vern av immateriell kulturarv.

Gode grep

– Her vil vi lete etter gode framtidige grep sammen med aktørene som allerede arbeider i feltet, sier Bjerkem. Vi konstatere at Kultur-Norge leter etter de gode måtene å oppfylle Unescos konvensjon om immaterielle kulturarv, og vi har fått gjennomført denne studie for å se om vi kan ha noen rolle i dette framover.

Immateriell kulturarv

I 2007 ratifiserte Norge Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Begrepet immateriell kulturarv er en forholdsvis ny samlebetegnelse på før ganske ulike og atskilte fenomener som tradisjoner, folkeminner, folkemusikk, folkedans, husflid og håndverk. Den mest sentrale i konvensjonen er at vern betyr tiltak for å sikre den immaterielle kulturarvens levedyktighet. Med andre ord: vern gjennom bruk.

ARBEIDSSEMINAR: Tankene om regionale sentre for å ivareta arbeidet med immateriell kulturarv ble diskutert i den nasjonale instruktørgruppa for immateriell kultur av i mars 2017. Her diskuterer Solveig Grinder, Norges Husflidslag (fv.), Johan Einar Bjerkem, Stiftinga Hilmar Alexandersen, Camilla Rossing, Norsk institutt for bunad og folkedrakt og Dag Feldborg, Norsk håndverksinstitutt.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.