Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Nærnettverket en kritisk ressurs ved demens

Håkon Sivertsen
NY LOGIKK: – Nærnettverket kan være viktig for livskvaliteten når kognitiv svikt konstateres, mener Håkon Sivertsen, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Når noen får demens påvirker det hele familien. Et potensielt nytt rammeverk kan styrke både familienes og myndighetenes møte med slike sitasjoner.

 

Å få diagnosen demens er dramatisk og rokker ved alt. Både for den enkelte, men også de rundt – nærnettverket – til den syke.

– Samtidig er nærnettverket en kritisk ressurs, som kan ha avgjørende betydning for livskvaliteten, sier forskningsleder Håkon Sivertsen, Trøndelag Forskning og Utvikling. En bevisst og planlagt «mobilisering» av familien kan gjøre livet både enklere og mer meningsfullt.

Vanskelig å være forberedt

Det er vanskelig å være forberedt på en alvorlig sykdom. Og en sykdom som er uhelbredelig, langvarig og hvor den syke blir mentalt reduserte er dramatisk. Poenget blir å bidra til at de involverte klarer å benytte den tida de har best mulig.

Trøndelag Forskning og Utvikling  ser nå på en tilnærming og et rammeverket som styrker familiens møte med en slik situasjon.

Sorteringshjelp

Hovedinnholdet er raskt å forstå kommende funksjonstap – at man ikke kan gjøre det man gjorde tidligere –  og hvordan dette skal løses. Modellen er et verktøy for å forberede seg på en ny arbeidsdeling i familien og nærnettverket og forstå når og hvilken hjelp som blir nødvendig

Mange trenger litt sorteringshjelp. Målet er å bidra til at de klarer å benytte den tida de har best mulig.

Samskaping av ressurser

– Dette er en videreføring av et prosjekt vi hadde sammen med Maurtuva Vekstgård, sier forskningsleder Håkon Sivertsen, Trøndelag Forskning og Utvikling. I arbeidet med deres modeller var perspektivet samskaping som ressurs.

– Logikken er å forvalte de ressursen som finnes, og kompensere for de ressursen som forsvinner, sier Sivertsen. Vi prøver på en prinsipiell måte å se på hva som kommer til å skje framover og finne løsninger på ressursbehovet etter hvert som den syke taper funksjonsevne. [Dette er utdypet i de vedlagte lysarkene]

Mange effekter

En slik tilnærming tror vi kan ha mange effekter, sier Sivertsen, og lister opp:

  • Synliggjøring av ulike faser av sykdommen
  • Synliggjøring av byrder
  • Identifisering av nærnettverket
  • Åpenhet om sykdommen i nærnettverket
  • Pårørende «blir sett»
  • Ufarliggjøring av sykdommen
  • Tidligere aksept av sykdommen
  • Økt verdighet overfor omverden
  • Mindre «forklaringsbyrde» på nærmeste pårørende
Mer forskning

– Men dette håper vi å kunne forske mer på, sier Sivertsen. Vi ser i alle fall at tilnærming blir forstått av dem vi har snakket med, og umiddelbart skaper ideer om hvordan ting kan og bør gjøres annerledes.

Forskningsspørsmålene er mange. Noen eksempler er: Hvem passer verktøyet for? Konkurrerer verktøyet med eksisterende strukturer? Har tidligere aksept noen virkning? Trekker nærnettverket seg unna – og hva er eventuelt årsakene til det? Blir familiene styrket ved at man benytter en slik modell?

Kommune 3.0-tenking

For familier har dette en praktisk funksjon i hverdagen. For kommuner og myndigheter kan dett representere nye måte å tenke på, spesielt når man tilrettelegger for Kommune 3.0 – gjøre-i-lag-kommunen.

Sivertsen, H. (2019).  Levelig liv med demens. Robuste pårørendefamilier – et verktøy under utvikling. [lysark]. Innlending på nettverkstreff for Sosial Innovasjon og bærekraft (SosInn) 8.11.2019