Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Økt fokus på teknologi hos mellomstore melkegårdsbruk

roald sand
LANDBRUK: – Melkeroboter er isolert sett ikke lønnsomme for mellomstore gårdsbruk, sier forsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Tross økende teknologifokus, ser halvparten av de mellomstore melkebøndene det ikke hensiktsmessig å investere melkeroboter. Isolert sett er ikke automatisering lønnsomt.

Til tross for at Innovasjon Norge det siste året har prioritert støtte til investeringer av driftsapparatet hos mellomstore gårdsbruk – gårder med mellom 15 og 30 årskyr – er effektene relativ små målt i produksjonsomfang, viser en studie gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling. Noe av grunnen er at ordningen har vært virksom i relativt kort tid.

Ny tilskuddspolitikk

– Men det er en vekst i antall mellomstore gårdsbruk som har fått investeringstilskudd i 2018, sier prosjektleder Roald Sand, Trøndelag Forsking og Utvikling. Dette kan relateres til den nye tilskuddsordningen og et oppdemmet investeringsbehov.

Bakgrunn for dette arbeidet er en ending i Jordbruksavtalen 2017 og tilskuddspolitikken, med en økt satsing på mellomstor melkebruk.

– Isolert sett er ikke det å automatisere melkefjøs av en slik størrelse lønnsomt, sier Sand. Kun halvparten av de mellomstore melkebøndene vurderer melkerobot som et alternativ. Men det er et økende fokus på mekanisering og automatisering også hos de mellomstore brukene, noe leverandørene mener skyldes det politiske prioriteringene.

Mer teknologi

Mekaniserende/automatiserende teknologi er mer vanlig i større melkebruk, men det er et økende teknologifokus hos de mellomstore brukene. Aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i løsdriftfjøs med 15–30 årskyr er:

  • Innen melking kan melkeroboten gi fleksibel arbeidstid og noe økt melkeproduksjon, men er likevel ikke lønnsom ved færre enn 30 årskyr. Mye rimeligere alternativer er brukte melkestaller og eventuelle rørmelkanlegg når man kommer ned mot 15 årskyr. For de fleste driftsomfang kan slike systemer automatiseres for alt unntatt selve påsettingen.
  • Innen fôringssystemer kan man med enkle løsninger lette arbeidet eller man kan automatisere for å få bedre fôrutnyttelse og økt melkeproduksjon. Kraftfôrautomat kan her være lønnsomt om man ikke har dette i melkeroboten. Automatiseringsløsninger for grovfôrutdeling kan være lønnsomt ved 30 årskyr, men prioriteres sjelden på mellomstore melkebruk.
  • Innen utgjødsling avhenger teknologivalgene både av bygningsløsninger og driftsomfang. Lønnsomheten av skraperobot er nok marginal selv ved så mye som 30 årskyr, slik at gjødseltrekk og bygningsmessige løsninger som spaltegulv og flyterenner/kanalomrøring blir mer aktuelt i mellomstore bruk.
  • Innen digital teknologi er digitale styringssystem og sensorer som måler brunst de mest vanlige, utover målinger/styring i melkeroboter/melkesystem og kraftfôrautomater.

Det er relativt små forskjeller i teknologibruk/-planer mellom regioner, ulike kjønn og ulike aldersgrupper når vi kontrollerer for bruksstruktur.

AGRITECH: Robotstyrt løsdriftfjøs.
Andre hovedfunn
  • Teknologiløft gjøres svært ofte i samband med bygningsmessige investeringer som låser melkebruket til å fortsette med melkeproduksjon i lang tid framover
  • Tilbudet av teknologi ser i liten grad ut til å påvirkes av økt etterspørsel fra mellomstore bruk. Standardløsninger for større bruk er i stor grad det som dominerer, selv om mange bønder etterspør løsninger bedre tilpasset et lavere driftsomfang.
  • Investeringstilskuddet bidrar til å realisere investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført i norsk landbruk. Slik er det også for melkebrukene.
  • Innholdet i investeringer og planer kan potensielt påvirkes av at bruk med 15-30 kyr prioriteres. Med lang planleggingstid for de aller fleste melkebruk, ser det derfor ikke ut til at prioriteringen har gitt noen store endringer i planlagt produksjon ved brukene som har fått tilskudd.
  • Bruksstrukturen i næringa vil over tid påvirkes av en prioritering av mellomstore bruk fordi det føre til endringer i hvem som investerer i nytt driftsapparat og hvem som ikke gjør det. Flere mellomstore bruk satser videre, flere mindre bruk innser de må gi seg og det kan bli redusert mulighet for flere større bruk.

Arbeidet er basert på en gjennomgang av tidligere forskning og spørreundersøkelse til nesten 7000 medlemmer i Tine, hvorav nesten halvparten svarte.