Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Økt fokus på teknologi hos mellomstore melkegårdsbruk

roald sand
LANDBRUK: – Melkeroboter er isolert sett ikke lønnsomme for mellomstore gårdsbruk, sier forsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Tross økende teknologifokus, ser halvparten av de mellomstore melkebøndene det ikke hensiktsmessig å investere melkeroboter. Isolert sett er ikke automatisering lønnsomt.

Til tross for at Innovasjon Norge det siste året har prioritert støtte til investeringer av driftsapparatet hos mellomstore gårdsbruk – gårder med mellom 15 og 30 årskyr – er effektene relativ små målt i produksjonsomfang, viser en studie gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling. Noe av grunnen er at ordningen har vært virksom i relativt kort tid.

Ny tilskuddspolitikk

– Men det er en vekst i antall mellomstore gårdsbruk som har fått investeringstilskudd i 2018, sier prosjektleder Roald Sand, Trøndelag Forsking og Utvikling. Dette kan relateres til den nye tilskuddsordningen og et oppdemmet investeringsbehov.

Bakgrunn for dette arbeidet er en ending i Jordbruksavtalen 2017 og tilskuddspolitikken, med en økt satsing på mellomstor melkebruk.

– Isolert sett er ikke det å automatisere melkefjøs av en slik størrelse lønnsomt, sier Sand. Kun halvparten av de mellomstore melkebøndene vurderer melkerobot som et alternativ. Men det er et økende fokus på mekanisering og automatisering også hos de mellomstore brukene, noe leverandørene mener skyldes det politiske prioriteringene.

Mer teknologi

Mekaniserende/automatiserende teknologi er mer vanlig i større melkebruk, men det er et økende teknologifokus hos de mellomstore brukene. Aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i løsdriftfjøs med 15–30 årskyr er:

  • Innen melking kan melkeroboten gi fleksibel arbeidstid og noe økt melkeproduksjon, men er likevel ikke lønnsom ved færre enn 30 årskyr. Mye rimeligere alternativer er brukte melkestaller og eventuelle rørmelkanlegg når man kommer ned mot 15 årskyr. For de fleste driftsomfang kan slike systemer automatiseres for alt unntatt selve påsettingen.
  • Innen fôringssystemer kan man med enkle løsninger lette arbeidet eller man kan automatisere for å få bedre fôrutnyttelse og økt melkeproduksjon. Kraftfôrautomat kan her være lønnsomt om man ikke har dette i melkeroboten. Automatiseringsløsninger for grovfôrutdeling kan være lønnsomt ved 30 årskyr, men prioriteres sjelden på mellomstore melkebruk.
  • Innen utgjødsling avhenger teknologivalgene både av bygningsløsninger og driftsomfang. Lønnsomheten av skraperobot er nok marginal selv ved så mye som 30 årskyr, slik at gjødseltrekk og bygningsmessige løsninger som spaltegulv og flyterenner/kanalomrøring blir mer aktuelt i mellomstore bruk.
  • Innen digital teknologi er digitale styringssystem og sensorer som måler brunst de mest vanlige, utover målinger/styring i melkeroboter/melkesystem og kraftfôrautomater.

Det er relativt små forskjeller i teknologibruk/-planer mellom regioner, ulike kjønn og ulike aldersgrupper når vi kontrollerer for bruksstruktur.

AGRITECH: Robotstyrt løsdriftfjøs.
Andre hovedfunn
  • Teknologiløft gjøres svært ofte i samband med bygningsmessige investeringer som låser melkebruket til å fortsette med melkeproduksjon i lang tid framover
  • Tilbudet av teknologi ser i liten grad ut til å påvirkes av økt etterspørsel fra mellomstore bruk. Standardløsninger for større bruk er i stor grad det som dominerer, selv om mange bønder etterspør løsninger bedre tilpasset et lavere driftsomfang.
  • Investeringstilskuddet bidrar til å realisere investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført i norsk landbruk. Slik er det også for melkebrukene.
  • Innholdet i investeringer og planer kan potensielt påvirkes av at bruk med 15-30 kyr prioriteres. Med lang planleggingstid for de aller fleste melkebruk, ser det derfor ikke ut til at prioriteringen har gitt noen store endringer i planlagt produksjon ved brukene som har fått tilskudd.
  • Bruksstrukturen i næringa vil over tid påvirkes av en prioritering av mellomstore bruk fordi det føre til endringer i hvem som investerer i nytt driftsapparat og hvem som ikke gjør det. Flere mellomstore bruk satser videre, flere mindre bruk innser de må gi seg og det kan bli redusert mulighet for flere større bruk.

Arbeidet er basert på en gjennomgang av tidligere forskning og spørreundersøkelse til nesten 7000 medlemmer i Tine, hvorav nesten halvparten svarte.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.