Tilbake icon-projects-white.png Prosjekter

Gender and innovation in Norway

GENINNO: Gender and innovation in Norway - Kjønn og innovasjon i Norge.

Pprosjektet tar vi utgangspunkt i de tekstene som er produsert i det nasjonale VRI-programmet: samhandlingssøknader, forskersøknader, rapporteringer fra disse, samt programplaner og policydokument - for alle tre perioder. Datagrunnlaget er hva aktørene i VRI sier de skal gjøre (planer og søknader), hva de sier de har gjort (rapporteringer) og hvilke rammer de foreholder seg til (for eksempel handlings- og programplaner). Utfra dette materialet er målet med prosjektet å forstå hvordan kjønn og innovasjon blir fortolket og hvilken betydning kjønn har i VRI-prosjektene. Prosjektet skal utvikle kunnskap og forståelser om hvilken rolle kjønn spiller i innovasjon- i «VRI konteksten».

Utgangspunktet i at kjønn er ett av de grunnleggende organiseringsprinsipper i samfunnet, og at dette også gjelder for innovasjonsfeltet. Tidligere forskning har vist at det er en markant kjønnsubalanse når en ser på deltakelse i innovasjonsfeltet/ene: menn dominerer både som innovatører, i policy og virkemiddelsystemet -og som forskere og kunnskapsprodusenter. Og innovasjon har vært oppfattet som en kjønnsnøytral aktivitet. Innovasjonsforskning og -policy har generelt ikke vært særlig opptatt av hverken kjønnsbalanse eller -likestilling.

Men i VRI-programmet har en nesten helt fra starten hatt fokus på kjønn, og VRI-sekretariatet har på ulike måter prøvd å få VRI-regionene til å ta hensyn til kjønn i sine samhandlingssøknader, primært med å «kreve» kjønnsbalanse i VRI-strukturene. Dette har medført at kvinner blir «etterlyst» fordi en oppdager at det mangler kvinner i de ulike delene av triple helixene.

GENINNO tar vi utgangspunkt i modellen 'entreprenørielle økosystem'. Forenklet sagt ser en regioner som 'økosystemer' hvor ulike deler av systemet må samvirke for å få til entrepreneøriell aktivitet - les innovasjon. Man undersøker hvordan ulike aktører, deres nettverk og og infrastrukturen samhandler eller ikke. VRI-regionene kan ses på som slike entreprenørielle økosystem.

Prosjektet finner:

  • kravet om kjønnsbalanse, altså flere kvinner, som kommer utenfra økosystemet (fra VRI-programmet sentralt) i noen regioner medfører at det blir en litt større innsikt i hvilke utfordringer de står overfor når de prøver å få til kjønnsbalanse. Etter som årene går viser data at noen regioner innser at de mangler kunnskap om hvordan de skal oppnå kjønnsbalanse.
  • Innsikt i hva en kan oppnå med å involvere flere kvinner i det entreprenørielle økosystemet finner vi i noe større grad i den offentlige delen av økosystemet (eller -triple helixen), mens i den private delen (næringslivet) virker ikke dette å være et tema. Et forbehold er at dataene i mindre grad dekker denne delen av økosystemet.
  • Kunnskapsinfrastrukturen, altså forskningsaktørene, leverer ikke den nødvendige kunnskapen både fordi VRI ikke etterspør den - og sannsynligvis fordi de ikke selv har den.
  • Når vi analyserer policy implementeringen finner vi at det er liten sammenheng mellom policymål (flere kvinner inn i systemet), aktivitetene og rapporteringskravene. De ulike nivåene i systemet hvor innovasjonspolitikken skal nå: bransjene, bedriftene og har tiltak på bransje og bedriftsnivå, mens det på det individuelle nivå enkelt sagt kun er telling av deltakende menn og kvinner. Man arbeider dermed ikke for å få kvinnene inn i systemet.
  • Autio (2015) fremmer fire nøkkelpostulat for effektiv økosystem policy, og VRI når kun opp på en av disse: i samhandlingsprosjektene arbeider en med å koordinere flere aktører. Men på de tre andre kravene når en ikke opp: 1) policyen er ikke bottom up, 2) interessentene har begrenset engasjement i kjønnsbalanse og 3) policyen er ikke i stand til å skape tilstrekkelig kollektiv innvirkning fordi den ikke skaper forpliktelse og forståelse hos interessentene.
  • Utfordringen som vi ser det, er at de fleste aktører i økosystemet ikke forstår eller innser hvordan kjønnsbalanse eller -likestilling kan bidra med å nå deres mål, som en må anta er mer og bedre innovasjon.

Se ytterligere informasjon om prosjektet i Norges forskningsråds prosjektbank.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.