Tilbake icon-publications-white.png Publikasjoner

Evaluering av arbeidet med kvalitet i barnehagesektoren

Rapporten er en evaluering av kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen (KiB), gjennom­ført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten besvarer problemstillinger om hvordan barnehagene og de ulike forvaltningsnivåene i sektoren arbeider med kvalitetsutvikling, og hvordan verktøyene i KiB brukes, oppfattes og bidrar til målopp­nåelse og kvalitet i sektoren.

Barnehageansatte og alle forvaltningsnivåene har informert

Analysene i evalueringen er basert på datamateriale fra tre strategisk utvalgte fylker. I alt har 77 informanter i barnehager og forvaltning bidratt i prosjektet. Seks barne­hager, barne­hage­myndigheten i ni kommuner, åtte barnehageeiere og to representanter for større barnehagekjeder, barne­hageansvarlig hos fylkesmannen og  representanter for kvalitets­systemeier Udir er inkludert i undersøkelsen.

Analysene av det innsamlede materialet er basert på teori om didaktiske prosesser i barnehagen, kvalitetssystemer, offentlig forvaltning, styringsformer og metastyring.

Arbeidet i barnehagene

Del I handler om hvordan barnehagene arbeider med kvalitetsutvikling i sine didaktiske prosesser.

Hovedfunnene er:

  • De ansatte i barnehagene vi undersøkte har en barnesentrert og relasjonell forståelse av kvalitet
  • Rammeplanen er en helt sentral premissgiver inn i barnehagens pedagogiske arbeid.
  • Spranget fra vurdering av gjennomført aktivitet til ny planlegging er krevende å få til.
  • Sykefravær, turn-over og mangel på tid til felles møter er utfordringer i de didaktiske prosessene.
  • Foreldrene påvirker i svært liten grad det pedagogiske innholdet i barnehagen, dersom det ikke handler konkret om eget barn.
Fylkesmannen, kommunene og eierens bidrag i kvalitetsarbeidet

Del II viser hvordan forvaltningsnivåene Fylkesmannen og kommunal barnehage­myndighet samt barnehageeier bidrar til kvalitetsarbeidet i barnehagene.

Hovedfunnene er:

  • Fylkes­mannens bidrag er i stor grad å understøtte kommunenes arbeid med å sikre et barnehagetilbud som oppfyller lover og forskrifter.
  • Kommunene som barnehagemyndighet sitter i en nøkkelposisjon, og oversetter styringssignaler inn i didaktiske prosesser
  • Nettverksstyring en framtredende styringsform i barnehageforvaltningen.
  • Små, lokale eiere til enkeltstående private barnehager overlater arbeidet med kvalitets­utvikling til styrer, som støttes opp faglig opp av barnehagemyndigheten og felles­skapet i styrernettverk. Store, private eierorganisasjoner har omfattende systemer og annen faglig og administrativ støtte til barnehagenes kvalitetsarbeid.
  • I møtet mellom barnehager og forvaltning finner vi et kvalitetsparadoks: Mange prosjekter og tema ønskes inn i barnehagene. For å få tilstrekkelig rom for gode didaktiske prosesser må disse tiltakene prioriterer og sorterer for å verne om kjerneprosessene i barnehagen.
God prosesstøtte til barnehagene - den overordnede styringsinformasjon kan bli bedre

Del III evaluerer kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen (KiB) med bakgrunn i kunn­skapen om kvalitetsarbeidet i sektoren fra del I og del II.

Hovedfunnene

  • System fungerer godt som prosesstøtte og styringssignaler på mikronivået.
  • Systemet tar i liten grad opp samhandlingen med andre aktører i oppvekstfeltet, og mangler blant annet støttemateriell om overganger i barnehagen og til skolen.
  • Barnehagestyrere og eiere opplever KiB mer som en ressursbank enn som et system, og majoriteten kjenner til flere sentrale verktøy i systemet.
Konklusjoner
  • KiB bør styrkes når det gjelder å understøtte pedagogene i ledelsen av de didaktiske prosessene i barnehagene, og spesielt den delen av prosessen der vurdering kobles til ny planlegging, og tydeligere kobling av KiB-systemet til styrings­systemet i barnehagen.
  • KiB nettsider gir en tydelig innramming av kvalitetsarbeidet i sektoren, gjennom å etablere felles kunnskapsbase og verdigrunnlag, og stille frivillige verktøy til rådighet. Kommunene som barnehage­myndighet tilfører mer styring gjennom å integrere og tilpasse KiB-verktøy i lokalt kvalitetsarbeid i nettverk der de selv deltar og leder arbeidet.
  • Som del av et helhetlig styringssystem har KiB svakheter når det gjelder produksjon av styringsinformasjon for makronivået (Fylkesmannen og nasjonale myndigheter).
  • Med unntak av for strukturkvalitet finnes ikke omforente mål eller indikatorer for kvaliteten i barnehagene. Fraværet av målemetoder og data som kan aggregeres kvantitativt til makronivået innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at forvaltningen vet lite om kvaliteten i barnehagene. Kommunene som barnehagemyndighet er tett på både private og kommunale barnehager, og har god kjennskap til dem. Utfordringene ligger i varierende kompetanse og arbeidsbetingelser hos barnehagemyndigheten i kommunene, og i manglende systemer for å sammenstille og bringe denne typen kvalitativ styringsinformasjon oppover i styringssystemet.

Oppdraget har vært et samarbeid mellom Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) (kontraktspartner) Dronning Maud Minnes Høgskole (DMMH) og Sintef.