Tilbake icon-publications-white.png Publikasjoner

Følgeevaluering av Kompetanse for fremtidens barnehage. Delrapport 4

Dette er den fjerde rapporten fra følgeevalueringen av strategien Kompetanse for fremtidens barnehage, med Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver.

To tema
  • Innholdet i utdanningen Lederutdanning for styrere i barnehagen, som er et av kompetansetiltakene i strategien
  • etableringen av Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen i fylkene.

Hovedvekten av rapporten er viet til analysen av etableringen av Regional ordning (som er i stadig utvikling og på ingen måte ferdig på rapporttidspunktet)

Datagrunnlag

Rapporten bygger på følgende datamateriale:

  • Analyse av studie- og emneplaner for Lederutdanning for styrere i barnehagen hos åtte tilbydere av utdanningen.
  • Telefonintervjuer med samtlige Fylkesmannsembeter ved personen som har ansvar for Regional ordning.
  • Casestudier i fylkene Finnmark, Trøndelag, Hedmark, Viken og Vestland (Hordaland) om etablering av Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen.
  • Deltakelse på cafedialoger på Utdanningsdirektoratets fylkesmannssamling 5.-6. februar samt data fra Spørsmål til Barnehage-Norge 2018 er benyttet som supplerende datamateriale.
Lederutdanning for styrere i barnehagen

Resultatene fra dokumentanalysen av studie-/emneplaner i lederutdanning for styrere viser at alle Det er til dels uklart utfra studie/emneplanene hvorvidt tilbyderne imøtekommer kravet om arbeidsplassbasert utdanning.

Etablering og organisering av Regional ordning i fylkene

Pr. medio mars 2019 er det etablert regionale ordninger i samtlige fylker, og de regionale samarbeidsforumene har konstituert seg og hatt sine oppstartsmøter

  • Føringene for Regional ordning var relativt romslige, og Fylkesmennene har brukt dette handlingsrommet aktivt. Det er også variasjon i organisering av og arbeidsformer i de regionale (eller tematiske) kompetansenettverkene på nivået under samarbeidsforum.
  • Et fylke har valgt bort direkte representasjon av private barnehageeiere i samarbeidsforum, til fordel for en modell der de regionale representantene ivaretar både private og kommunale barnehagers interesser. I de øvrige casefylkene er private barnehageeiere representert gjennom PBL eller ved PBL og utplukkede lokale private eiere.
  • Fylkene har tolket føringen om at Regional ordning skal bidra til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet til alle barn ulikt. I noen fylker retter de innsatsen og kompetansemidlene mot de antatt svakeste og mest sårbare barnehagene, mens en i andre fylker åpner for at alle barnehager skal få noe av midlene for å forbedre seg.
  • I kommunene er forholdet mellom rollen som barnehageeier og som kommunal barnehagemyndighet noe uklart når det gjelder arbeidet med kompetanseutvikling.
  • Det er stor variasjon mellom casefylkene både i hvor utviklet modellene for samarbeid med de lokale UH-institusjonene er. Samarbeidet med UH oppleves som nyskapende og krevende, både av UH-sektoren selv og blant aktører i barnehagesektoren. Noen av informantene våre stiller spørsmålstegn ved «sine» UH-institusjoners prosessuelle kompetanse, og enkelte har dårlig erfaring med samarbeidet. Modellene for overføring av kompetanse om praksisfeltet inn til barnehagelærerutdanningen er i liten grad utviklet ennå.
Sentrale spørsmål for videreutvikling av Regional ordning
  • De fylkesvise forskjellene i hvordan Regional ordning er etablert og hvilken form arbeidet får er store. Er disse forskjellene med på å sikre god, lokal tilpasning, og kan de bidra med å nå målet om å gi et likeverdig tilbud av høy kvalitet til alle barn?
  • Bør den direkte representasjonen av private barnehageeiere i regionale samarbeidsfora utvikles ved at PBL etablerer regionale organisasjonsstrukturer, ved at private eiere utenfor PBL-systemet får hjelp til å etablere regionale representasjonsstrukturer, eller begge deler?
  • Hviler Regional ordning for tungt på forutsetninger om at alle de lokale UH-ene makter oppgavene de er tildelt, både faglig og organisatorisk, og har Fylkesmannen ressursene som skal til for å få UH- aktører på banen?
  • Bidrar Regional ordning til at viktige aktører ekskluderes fra en viktig samhandlingsarena i sektoren, slik at bestemte perspektiver ikke ivaretas godt nok?