Tilbake icon-publications-white.png Publikasjoner

Landbruket i Trøndelag som energiprodusent- og konsument

Denne oppdragsrapporten for handler om landbruket som konsument og produsent av energi.

Rapportens innhold
  • energibruk i produksjon av melk, gris, kylling og egg i Trøndelag.
  • Estimering av klimagassutslipp energibruken i jordbruket i Trøndelag medfører.
  • En oversikt over hvilke energibærere landbruket i Trøndelag kan levere og hva potensialet til disse er.
Energibruk
  • Melkegårder bruker i hovedsak elektrisitet og diesel som energibærere i sin produksjon. Produksjonen bærer preg av mye utstyr som krever elektrisitet og lite oppvarmingsbehov.
  • Svineholdet derimot krever både elektrisitet til utstyr og har stort varmebehov.
  • Kylling er produksjonsformen som i størst grad bruker fossile kilder til oppvarming. Elektrisitetsbehovet er begrenset i likhet med dieselbehovet.
  • Eggproduksjon krever oppvarming mens høna fortsatt er i vekstfase, men deretter krever den lite energi.

Potensialet til konvertering av energikilde for å redusere CO2-avtrykk ligger i hovedsak i oppvarming av kyllingfjøs og erstatning av diesel. Kyllingfjøs er blant de største forbrukerne av energi og som bruker mest fossile energikilder i sin produksjon. Dieselforbruket bidrar også til høye utslipp i sektoren.

Klimautslipp

I 2016 utgjorde utslipp fra jordbruket i Norge 4,5 millioner tonn CO2 (klimastatus.no). Trøndelag innehar ifølge Rye et al. (2013) 16,1 % av jordbruksarealet som er i drift i Norge. Tar vi som utgangspunkt at Trøndelag står for proporsjonal andel av utslippene utgjør dette 724 500 tonn CO2-ekvivalenter. Energiforsyningen står for utslipp tilsvarende 33,6 tusen tonn CO2 og dette utgjør 4,6 % av trønderske CO2-utslipp fra jordbruket.

Landbruket har mulighet til å produsere energibærere både fra jordbruket og skogbruket. Denne rapporten har studert mulighetene til både produksjon av elektrisk kraft, bioetanol, biodiesel, biogass og biovarme.

Energiproduksjon

Landbruket i Trøndelag har potensiale til å levere hele 2 200 GWh energi. Ser vi bort fra biovarme er potensialet fortsatt hele 900 GWh. Dette er høyere enn forbruket av energi i bransjen. De største potensialene for produksjon av energibærere foruten biovarme ligger innen bioetanol og biodiesel. Det er ikke gjort økonomiske analyser av lønnsomheten i en eventuell realisering av energipotensialet.  

Oppdragsgiver er Mære landbruksskole.  Kontaktperson har vært Tove Hatling Jystad.