Tilbake icon-publications-white.png Publikasjoner

Teknologi og mellomstore melkebruk. Hvordan kan satsing på mellomstore melkebruk slå ut på teknologisk utvikling og struktur i norsk melkeproduksjon?

Bakgrunn og formål

Investeringstilskuddet som Innovasjon Norge forvalter, har stor betydning for lønnsomhet og gjennomføring av investeringer i nytt driftsapparat i landbruket i Norge. Slik er det også for melkebrukene, der Innovasjon Norge i flere år har prioritert midler til investeringer i løsdriftfjøs. Blant de mange små og mellomstore brukene er det få som har investert i driftsapparat tilpasset løsdrift. For å gi deler av denne gruppen et løft, ble det fra 1.1.2018 innført en nasjonal prioritering av investeringsvirkemidler til melkebruk med 15-30 årskyr. I denne rapporten belyses hvordan denne prioriteringen kan påvirke innendørs teknologibruk og struktur i melkeproduksjonen i Norge.

Sentrale resultater og konklusjoner

 

Aktuelle teknologier for innendørs mekanisering og automatisering i løsdriftfjøs med 15-30 årskyr er:

  • Innen melking kan melkeroboten gi fleksibel arbeidstid og noe økt melkeproduksjon, men er likevel ikke lønnsom ved færre enn 30 årskyr. Mye rimeligere alternativer er brukte melkestaller og ev. rørmelkanlegg når man kommer ned mot 15 årskyr. For de fleste driftsomfang kan slike systemer automatiseres for alt unntatt selve påsettingen.
  • Innen fôringssystemer kan man med enkle løsninger lette arbeidet eller man kan automatisere for å få bedre fôrutnyttelse og økt melkeproduksjon. Kraftfôrautomat kan her være lønnsomt om man ikke har dette i melkeroboten. Automatiseringsløsninger for grovfôrutdeling kan være lønnsomt ved 30 årskyr, men prioriteres sjelden på mellomstore melkebruk.
  • Innen utgjødsling avhenger teknologivalgene både av bygningsløsninger og driftsomfang. Lønnsomheten av skraperobot er nok marginal selv ved så mye som 30 årskyr, slik at gjødseltrekk og bygningsmessige løsninger som spaltegulv og flyterenner/kanalomrøring blir mer aktuelt i mellomstore bruk.
  • Innen digital teknologi er digitale styringssystem og sensorer som måler brunst de mest vanlige, utover målinger/styring i melkeroboter/melkesystem og kraftfôrautomater.

Mekaniserende/automatiserende teknologi er mer vanlig i større melkebruk, men det er et økende teknologifokus hos de mellomstore brukene. Det er relativt små forskjeller i teknologibruk/-planer mellom regioner, ulike kjønn og ulike aldersgrupper når vi kontrollerer for bruksstruktur.

Teknologiløft gjøres svært ofte i samband med bygningsmessige investeringer som låser melkebruket til å fortsette med melkeproduksjon i lang tid framover

Tilbudet av teknologi ser i liten grad ut til å påvirkes av økt etterspørsel fra mellomstore bruk.

Investeringstilskuddet bidrar til å realisere investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført i norsk landbruk. Slik er det også for melkebrukene.

Innholdet i investeringer og planer kan potensielt påvirkes av at bruk med 15-30 kyr prioriteres. Med lang planleggingstid for de aller fleste melkebruk, ser det derfor ikke ut til at prioriteringen har gitt noen store endringer i planlagt produksjon ved brukene som har fått tilskudd.

Teknologivalgene blir i større grad påvirket av tilskuddsprioritering og ikke minst høyere tilskuddsandel enn før for mellomstore bruk. Dette gjør det lettere for de mellomstore brukene å få finansiert videre drift med ønsket melkerobot

Bruksstrukturen i næringa vil over tid påvirkes av en prioritering av mellomstore bruk fordi det føre til endringer i hvem som investerer i nytt driftsapparat og hvem som ikke gjør det. Flere mellomstore bruk satser videre, flere mindre bruk innser de må gi seg og det kan bli redusert mulighet for flere større bruk.