Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Samhandling mellom barnehagene og utdanningssektoren må bli bedre

FØLGEFORSKNING: Håkon Sivertsen, SINTEF, Teknologiledelse, Innocamp, har vært prosjektleder for den 5 rapporten om Kompetanse for framtidens barnehage.
Partnerskap er både et mål og et middel for å utvikle Barnehage-Norge. Bedre balanse og tydeligere roller i samarbeidet mellom utdanning og praksisfeltet er nødvendig både for å etablere nye arbeidsformer og prioriteringer.

 

Samarbeidet mellom utdanningsverdenen og barnehagesektoren kan bli bedre. De systematiske utfordringene er:

  • Ansatte ved utdanningsinstitusjonen har ingen insentiver til å arbeide med «praktisk» barnehageutvikling
  • Det krever mye kapasitet for barnehagene kartlegge kompetansebehovet
  • Det å vanskelig å styre og å pålegge partnerskap og samhandling
  • Økonomi og foredling av penger påvirker viljen og evnen til å få ting gjort

Barnehage-Norge arbeider mye, godt og systematisk med å utvikle framtidas barnehager. Trøndelag Forsking og Utvikling har et flerårig prosjekt for Utdanningsdirektoratet hvor man ser på utvalgte deler av dette arbeidet.

Partnerskap – et mål og et middel

I 2020 har temaet for evalueringen vært partnerskap mellom barnehageeieren og utdanningsinstitusjoner som tilbyr barnehageutdanning på universitet- og høgskolenivå.

Utdanningsdirektoratet har etablert en partnerskapsordning som heter Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (REKOMP) hvor partnerskap og samarbeid er både et mål og et middel for å bedre både utdanningstilbudene og innholdet i barnehagene.

Behovskartlegging en nøkkel

– Behovet er en nøklene oppi dette, sier prosjektleder Håkon Sivertsen, SINTEF, Teknologiledelse, Innocamp. Og vi ser at det er arbeidskrevende og vanskelig kartlegge og artikulere behovene. Blant annet er det krevende å få vidsyn nok og langsiktighet nok.

Tilbakemelding til utdanningsinstitusjonene fra praksisfeltet er en premiss i arbeidet med å utvikle gode utdanninger.

Stor variasjon samarbeidsformene

– Hvordan dette gjøres varierer mye. Alle erkjenner viktigheter og betydning av å samhandle med praksisfeltet, men gjennomføring varierer mye, sier Sivertsen. Det kan se ut som det er en ubalanse i partnerskapene, hvor universitetene og høgskolene har andre vitenskapelig krav som også skal hensyntas og prioriteres.

Dessuten er det bestiller-utfører kultur både fra barnehagene og utdanningsinstitusjonene som er vanskelig å forlate og erstatte med mer sømløse samarbeidsformer.

Tiltak

Av tiltak som forslås er mer samarbeid, spesielt mellom utdanningsinstitusjonene, tydeliggjøre mål og rammer for de ordningen som gjelder, økt kartleggingskompetanse i barnehagene og tydeligere fordelingsmodeller av pengene som tilføres arbeidet.

Arbeidet er basert på intervju med 11 informanter fra universitets- og høgskolesektoren og 129 representanter fra myndighetene og 40 barnehageeier.

Les Utdanningsdirektoratets kunngjøring