Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Ville et samlet Innherred blitt en potent kommune?

VEKSTEVNE: Større enheter gir bedre forutsetninger for samfunnsutvikling i en region, men det skjer ikke av seg selv, sier seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling,
Ja, men…, svarer seniorforsker Roald Sand i Trøndelag Forskning og Utvikling på spørsmålet i tittelen. Det er mye som tyder på at større enheter gir muligheter for økt verdiskaping, men det gjør seg ikke selv.
– Innherredskommunene er for langt fra Trondheim til å få en vesentlig del av storbyveksten. Bildet endres noe med den planlagte jernbaneutbyggingen, men skal man få utnyttet denne bør man samle kreftene på Innherred i et felles arbeid for å øke vekstevnen.

 

– Mye forskning tyder på at større enheter gir bedre forutsetninger for samfunnsutvikling i en region, primært på grunn av mer kompetanse og kapasitet, sier Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling, som har vært involvert i mange kommunesammenslåingsutredninger, og mye forskning og evaluering av hvordan ulike tiltak påvirker regional utvikling. Sand har også vært prosjektleder for et større arbeid om kunnskapsgrunnlag for framtidig næringspolitikk i Trøndelag.

Det er ingen automatikk i at større enheter gir bedre regional utvikling. Kommunereformarbeidet har vist usikkerhet om lokale virkninger, gjør at sier nei til sammenslåing.

Sand har oppsummert og sammenstilt mye av den senere tids forskning om regional utvikling og brukt dette rundt resonnement knyttet til framtidig utvikling av Innherred i rapporten Innherredsbyen 2030.

Arbeidsplasser er nøkkelen

Regional utvikling handler om utvikling i folketall og velferd, og arbeidsplasser og verdiskapende aktiviteter er motoren.

– Enten vi liker det eller ikke: det er inntekts- og arbeidsplassmulighetene som er avgjørende for folketallsutviklingen i en region, sier Sand. Arbeidsplasser skapes gjennom måten man forvalter de ressursene man har og utvikler, og hvordan man respondere på de gjennomgående drivkreftene i samfunnet. Dette er en jobb som må gjøres i et samspill mellom offentlig tilrettelegging og næringslivet evne til å ta vare på mulighetene.

Samspill offentlige myndigheter og privat næringsliv

Det offentlig har en viktig rolle i å legge til rette og stimulere til næringsutvikling. Men det er næringslivet som må se muligheter i å skape verdier.

Et eksempel på en offentlig tilrettelegging i Innherred som kan ha stor betydning for den framtidige utviklingen er bedre jernbanekommunikasjon mellom Trondheim og Innherred.

– Togene vil normalt gå like raskt begge veier. Næringsliv og det offentlige vil kunne svare på dette relativt raskt ved å legge arbeidsplasser nært stoppesteder slik at de kan få økt tilgang på arbeidskraft, sier Sand. Dette krever aktuelle næringsarealer som det offentlige må legge til rette for.

Må øke vekstevnen

Samtidig vil økt tilgang på arbeidskraft øke innpendlingen og svekke befolkningsveksten. For å unngå dette må man både jobbe med vekstevnen i næringslivet og legge til rette for økt utpendling. Det siste krever langsiktig tilrettelegging av stoppesteder, parkeringsplasser, busstilbud til/fra jernbanestasjonene og boligområder i passe avstand til stasjonene på Innherred.

Med andre ord: dette gjør seg ikke selv og er kompliserte og langsiktige prosesser som man trenger å samle kreftene om. I dag består området av en håndfull som kommuner som i første omgang må begynne å tenke og handle i lag.

Nye koblinger

Det å samle kreftene på Innherred kan ha stor betydning for vekstevnen i regionen. Tre vekstområder kan være landbruk, industri og offentlig tjenesteyting.

Det å utvikle landbruket og industrien handler ikke bare om å sikre dagens aktivitet, men også om fornyelse og hvordan man får til ny produksjon med grunnlag i kompetanse og ressurser man har i regionen. Særlig dette med fornying ved å koblinger bedrifter og næringer er viktig. Dette har et stort fagmiljø innen regionalt utviklingsarbeid mye bedre forutsetninger for å håndtere enn et lite.

Kunnskap

Det er også viktig å stimulere samhandlingen med ledende kunnskapsmiljø verden over. Men normalt blir slik samhandling være prosjektbasert, og midlertidige, når avstandene blir for store. Har man for svake lokale ressurser blir læringseffektene små i regionen utover eventuelle konkrete løsninger for enkeltbedrifter. Derfor er det ekstremt viktig at man klarer å etablere slagkraftige utviklings- og forskningsmiljø i regionen, for å bidra til langsiktig læring og gjenbruk av kunnskapen i regionen. Det må jobbes med relasjonene mellom bedrifter og utdanningssystemet i regionen, både videregående skoler, Nord universitet og andre kompetansemiljø.

Det å samles om en regionalpolitisk strategi, kan ha stor betydning for utvikling av sykehuset i Levanger, tilbud Nord universitet og en rekke andre statlige funksjoner og arbeidsplasser.

Et initiativ fra næringslivet

Prosjektet Innherredsbyen 2030 er finansiert av bankene i Innherred. I rapporten diskuteres ressursgrunnlaget og samhandlingsklimaet i regionene, hvordan det offentlige kan bidra samt at det gås kort inn på næringsutviklingsmuligheter som et samlet Innherred kan ta best mulig vare på i et forpliktende samarbeid.

Share on Facebook0Google+0Tweet about this on Twitter