Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Ville et samlet Innherred blitt en potent kommune?

VEKSTEVNE: Større enheter gir bedre forutsetninger for samfunnsutvikling i en region, men det skjer ikke av seg selv, sier seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling,
Ja, men…, svarer seniorforsker Roald Sand i Trøndelag Forskning og Utvikling på spørsmålet i tittelen. Det er mye som tyder på at større enheter gir muligheter for økt verdiskaping, men det gjør seg ikke selv.
– Innherredskommunene er for langt fra Trondheim til å få en vesentlig del av storbyveksten. Bildet endres noe med den planlagte jernbaneutbyggingen, men skal man få utnyttet denne bør man samle kreftene på Innherred i et felles arbeid for å øke vekstevnen.

 

– Mye forskning tyder på at større enheter gir bedre forutsetninger for samfunnsutvikling i en region, primært på grunn av mer kompetanse og kapasitet, sier Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling, som har vært involvert i mange kommunesammenslåingsutredninger, og mye forskning og evaluering av hvordan ulike tiltak påvirker regional utvikling. Sand har også vært prosjektleder for et større arbeid om kunnskapsgrunnlag for framtidig næringspolitikk i Trøndelag.

Det er ingen automatikk i at større enheter gir bedre regional utvikling. Kommunereformarbeidet har vist usikkerhet om lokale virkninger, gjør at sier nei til sammenslåing.

Sand har oppsummert og sammenstilt mye av den senere tids forskning om regional utvikling og brukt dette rundt resonnement knyttet til framtidig utvikling av Innherred i rapporten Innherredsbyen 2030.

Arbeidsplasser er nøkkelen

Regional utvikling handler om utvikling i folketall og velferd, og arbeidsplasser og verdiskapende aktiviteter er motoren.

– Enten vi liker det eller ikke: det er inntekts- og arbeidsplassmulighetene som er avgjørende for folketallsutviklingen i en region, sier Sand. Arbeidsplasser skapes gjennom måten man forvalter de ressursene man har og utvikler, og hvordan man respondere på de gjennomgående drivkreftene i samfunnet. Dette er en jobb som må gjøres i et samspill mellom offentlig tilrettelegging og næringslivet evne til å ta vare på mulighetene.

Samspill offentlige myndigheter og privat næringsliv

Det offentlig har en viktig rolle i å legge til rette og stimulere til næringsutvikling. Men det er næringslivet som må se muligheter i å skape verdier.

Et eksempel på en offentlig tilrettelegging i Innherred som kan ha stor betydning for den framtidige utviklingen er bedre jernbanekommunikasjon mellom Trondheim og Innherred.

– Togene vil normalt gå like raskt begge veier. Næringsliv og det offentlige vil kunne svare på dette relativt raskt ved å legge arbeidsplasser nært stoppesteder slik at de kan få økt tilgang på arbeidskraft, sier Sand. Dette krever aktuelle næringsarealer som det offentlige må legge til rette for.

Må øke vekstevnen

Samtidig vil økt tilgang på arbeidskraft øke innpendlingen og svekke befolkningsveksten. For å unngå dette må man både jobbe med vekstevnen i næringslivet og legge til rette for økt utpendling. Det siste krever langsiktig tilrettelegging av stoppesteder, parkeringsplasser, busstilbud til/fra jernbanestasjonene og boligområder i passe avstand til stasjonene på Innherred.

Med andre ord: dette gjør seg ikke selv og er kompliserte og langsiktige prosesser som man trenger å samle kreftene om. I dag består området av en håndfull som kommuner som i første omgang må begynne å tenke og handle i lag.

Nye koblinger

Det å samle kreftene på Innherred kan ha stor betydning for vekstevnen i regionen. Tre vekstområder kan være landbruk, industri og offentlig tjenesteyting.

Det å utvikle landbruket og industrien handler ikke bare om å sikre dagens aktivitet, men også om fornyelse og hvordan man får til ny produksjon med grunnlag i kompetanse og ressurser man har i regionen. Særlig dette med fornying ved å koblinger bedrifter og næringer er viktig. Dette har et stort fagmiljø innen regionalt utviklingsarbeid mye bedre forutsetninger for å håndtere enn et lite.

Kunnskap

Det er også viktig å stimulere samhandlingen med ledende kunnskapsmiljø verden over. Men normalt blir slik samhandling være prosjektbasert, og midlertidige, når avstandene blir for store. Har man for svake lokale ressurser blir læringseffektene små i regionen utover eventuelle konkrete løsninger for enkeltbedrifter. Derfor er det ekstremt viktig at man klarer å etablere slagkraftige utviklings- og forskningsmiljø i regionen, for å bidra til langsiktig læring og gjenbruk av kunnskapen i regionen. Det må jobbes med relasjonene mellom bedrifter og utdanningssystemet i regionen, både videregående skoler, Nord universitet og andre kompetansemiljø.

Det å samles om en regionalpolitisk strategi, kan ha stor betydning for utvikling av sykehuset i Levanger, tilbud Nord universitet og en rekke andre statlige funksjoner og arbeidsplasser.

Et initiativ fra næringslivet

Prosjektet Innherredsbyen 2030 er finansiert av bankene i Innherred. I rapporten diskuteres ressursgrunnlaget og samhandlingsklimaet i regionene, hvordan det offentlige kan bidra samt at det gås kort inn på næringsutviklingsmuligheter som et samlet Innherred kan ta best mulig vare på i et forpliktende samarbeid.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.