Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Tester svømmende roboter

Lokaliteter utaskjærs utfordrer havbruksnæringen. Havbaserte oppdrett krever nye arbeidsmåter. Kan moderne teknologi som maskinsyn, kunstig intelligens og autonomi utvikle næringen?

 

Prosjektet «Industriell forskning på fartøysbaserte operasjoner for eksponert havbruk» skal utvikle og prøve ut undervannsrobotteknologi for havbruksnæringen. Prosjektet skal gjøre drift av havbaserte oppdrettsanlegg tryggere og mer effektivt.

– Når oppdrettsanlegg flyttes ut av fjordene og ut på havet stilles det nye krav til hvordan driftsoppgaven må ivaretas, sier prosjektleder Ivar Blikø, Trøndelag Forskning og Utvikling/Fosen innovasjon AS. Et røffere miljø med vær, bølger og strøm utfordrer både anleggene og måten å drive oppdrett på. Mer bruk av, teknologi, fartøy og doninger kan være en måte å løse noen av disse utfordringene.

Væravhengig

Det meste av arbeidet på et oppdrettsanlegg er i stor grad væravhengig. I dag fraktes arbeidsfolkene til merdene med servicefartøy som fortøyes til merden. Det meste av det praktiske arbeidet utføres fra merdens gangbane. De værmessige begrensningene ligger i å legge til og fortøye fartøyet, arbeid på merdens gangbane ved høy sjø, bruk av kran for tyngre operasjoner, samt sjøsetting og innhenting av utstyr med kran. Kan deler av dette arbeidet automatiseres vil det gi store effekter for næringen.

Ivar Blikø
PROSJEKTLEDER: – Vi tester om teknologi kan løse noen av utfordingene oppdrettsnæringen står overfor, sier prosjektleder Ivar Blikø, Trøndelag Forskning og Utviling/Fosen Innovajson AS.
Frittsvømmende roboter

Dagens bruk av dykkere og fjernstyrt undervannsfarkoster ønsker bransjen går bort fra på grunn av risikoen.  Dagens fjernstyrte farkoster er store og kjøres som oftest på utsiden av merden. De styres og tilføres strøm gjennom kabel. I tillegg setter det store begrensninger i tilkomst og gir høyt tidsforbruk.

– En visjon er å ha frittsvømmende robot eller selvgående undervannsfarkoster som kontinuerlig svømmer sammen med fisken og “patruljerer” nota for hull, skader og andre avvik, sier Blikø. Slike selvgående roboter kan også ha fastsatt inspeksjonsprogram for et helt oppdrettsanlegg. Den svømmer da mellom merder og inspiserer også fortøyninger og andre kritiske komponenter.

Krever flere teknologier

Mange av de framtidige hjelpemidler krever at man setter sammen teknologier fra ulike områder.

– Bilindustriens cruisekontroll-teknologi for å manøvrere roboten uten å kollidere kunne vært en mulighet, sier Blikø. Men optisk avstandsmåling under vann er uhensiktsmessig da lys har kort rekkevidde under vann. Tilsvarende lydteknologi er kostbar. Derfor skal vi i prosjektet prøve ut digitale kamera for å måle avstand og oppdage feil og avvik på anlegget.

Trådløs batteriladning fra skipsindustrien, bildeanalyser  og automatisert beslutningstaking (kunstig intelligens) er andre etablerte teknologier som man skal prøve å pakke inn i undervannsfarkoster og få til å virke i lag.

– Prosjektet er nå inne i fase hvor vi kartlegger hva som finnes av lure løsninger, sier Blikø. Så skal vi etterhvert begynne å prøve ut dette under vann.

Parallelt arbeides med hvordan teknologien skal brukes i det daglige arbeidet (rutiner og prosedyrer), regelverk rundt bruke av slike teknologier, samt eventuell påvirkning på laks og rensefisk.

16 millioner kroner

Prosjektet «Industriell forskning på fartøysbaserte operasjoner for eksponert havbruk» er et fireårig prosjekt (2018 til 2021). Prosjekteier er Lerow AS. Prosjektet er et samarbeid mellom Lerow AS, Lerøy Midt AS, Maritim Robotics AS og Argus Remote Systems AS. Prosjektleder er Trøndelag Forskning og Utvikling ved Ivar Blikø..

Prosjektet har en økonomisk ramme på 16 millioner kroner, hvorav halvparten er finansiert av Norges forskningsråd og programmet Maritim virksomhet og offshore opperasjoner (MAROFF).

Les mer om prosjektet i Forskningsrådets prosjektbank.