Tilbake icon-news-white.png Aktuelt

Universiteter og barnehager knyttes tettere sammen

Anne Sigrid Haugset
MER SAMSKAPING: Samarbeidsignalene om mer samarbed mellom utdanningsisntitusjone og barnehagene er en reform som tildels er utfordrende, sier forsker Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Kunnskapsdepartementet har gitt landets barnehagelærer-utdanninger og barnehager i oppdrag å lage praksisnære, forskningsbaserte kompetansetiltak for barnehagene – sammen. Tanken er at læring og erfaring skal flyte begge veger, og gi både mer praksisrelevant barnehagelærerutdanning og mer kompetanse i barnehagene.
– Dette er en ny måte å samarbeide på, og i hele landet leter man nå etter gode modeller for samskaping av kompetansetiltak, sier forsker Anne Sigrid Haugset i Trøndelag Forskning og Utvikling.

 

Trøndelag Forskning og Utvikling, NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskolen følgeevaluerer implementeringen av strategien Kompetanse for fremtidens barnehage i perioden 2015-2022. Et av styringssignalene i strategien dreier seg om fylkesvis samstyring og samskaping av kompetanseutviklingstiltak i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagesektoren.

Nylig presenterte Anne Sigrid Haugset funn fra evalueringsrapporten i 2019 for universiteter og høgskoler med barnehagelærerutdanning. Selv om regional ordning innfører flere nye dimensjoner, trakk hun fram samarbeidet om kompetanseheving inn i hver enkelt barnehage som den mest gjennomgripende endringen:

 Fra bestilling til samskaping

– Det har vært mye samhandling mellom barnehagelæreutdanningen og barnehagene før også, blant annet gjennom grunn- og videreutdanning, praksisplasser og noen steder også barnehagebaserte prosjekter, sier Haugset.

Men det er stor forskjell på å svare på en bestilling eller levere en ferdigdefinert utdanning, og å skulle samskape veiledningsbaserte opplegg for hver enkelt barnehage sammen med barnehagen.

– Jeg vil kalle det en innovasjon eller en reform av samhandlingsmønsteret, og vi ser at det også oppleves som krevende og nytt av de som skal samarbeid, sier Haugset.

Partnere med ulike behov

Fylkesmannen i hvert fylke har fått jobben med å rigge et samarbeid mellom barnehager og universiteter, som har ulike logikker, styringslinjer og formål. Samhandlingen skal være til felles beste, men en av utfordringene er at en barnehage og et universitet har ulike behov for forutsigbarhet og langsiktig planlegging.

– Barnehagen ønsker seg et opplegg tilpasset akkurat sine utfordringer og behov, og vil flette det fleksibelt inn i en travel hverdag når det passer dem best. Universitetet trenger på sin side langsiktig planlegging og forutsigbarhet, blant annet fordi nyansettelser er kostbare og tar lang tid, sier Haugset.

Fordeling av risiko

I fylkene jobber man nå med modeller for samskaping av kompetanseutviklingstiltak, og en kjernedimensjon hos de fleste er fordelingen av risiko mellom barnehagesektoren og universiteter og høgskoler.

– Modeller som gir høy fleksibilitet for barnehagene har en tendens til å gi universiteter og høgskoler en stor del av den økonomiske risikoen, så det er en avveining, framholdt Haugset.